Hopp til innhold

Ingen i verden har kommet like langt som Marit: Har brukt 18 år og 200 millioner kroner

Nå blir en helt ny kreftmedisin fra Norge for første gang testet på mennesker.

Marit Otterlei holder i et glass med ny kreftmedisin.

EN GLAD FORSKER: Her kan Marit Otterlei vise fram den nye kreftmedisinen som er utviklet ved NTNU i Trondheim.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Det har vært mange år med hardt arbeid. Det innrømmer NTNU-professor Marit Otterlei.

Men nå har hun og gruppen hennes med omtrent 20 forskere, utviklet en ny kreftmedisin.

Og i dette øyeblikk blir den testet ut på mennesker.

Ingen lignende medisiner i verden skal ha kommet like langt i utviklingen.

Håpet er jo at man skal finne noe som kan ha en effekt og som kan hjelpe. Man vet at sjansen for å komme i mål er liten. Men likevel er motivasjonen der, sier Otterlei til NRK.

Nylig ble to studier publisert i Nature-tidsskriftet Oncogene.

Les også Nesten halvparten av verdens krefttilfeller kunne vært unngått

jente

Kreftceller er stresset

I 2004 gjorde de en oppdagelse som ble startskuddet for selve prosjektet. De oppdaget en spesiell sekvens som er viktig i cellulær stressregulering. Deretter laget forskerne et peptid som inneholdt denne sekvensen.

Og den fungerer slik at den blokkerer en del av cellenes stressresponser.

– Kreftceller er mer stresset enn vanlige celler. Derfor går medisinen mest utover disse cellene. Enten dør de, ellers slutter de å vokse, sier Otterlei.

Hun forklarer videre at det var forskerne ved NTNU som oppdaget denne mekanismen. Og nå bruker de den målrettet i den nye medisinen.

Skulle se om den var giftig

For ikke lenge siden ble den for første gang testet på mennesker, såkalt klinisk testing. Og dette foregikk i Australia.

Planen var egentlig ikke å finne ut om den virket forskerne skulle først og fremst teste om den var giftig for mennesker.

Men selv om medisinen fremdeles var på forsøksstadiet, ønsket likevel 20 dødssyke mennesker å prøve den ut. Som en siste utveg.

Og ifølge forskerne skal effekten ha vist seg å være bedre enn forventet. Det er nemlig meningen at den skal tas sammen med andre kreftmedisiner, men det viste seg at den også hadde en stabiliserende effekt alene.

70 prosent av pasientene var stabile etter seks uker. Det vil si at kreften sluttet å vokse. Ei kvinne tok medisinen i 17 måneder og sykdommen holdt seg stabil i over to år.

Les også Kjent behandling kan gjøre kreftceller resistente

Cellegift

– Flott at de har klart det

Jon Amund Kyte er overlege og seksjonsleder for eksperimentell kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus.

Han sier det krever mye arbeid for å bringe fram et nytt medikament til klinisk utprøving på pasienter.

– Det er flott at forskerne har klart dette. Og at dette kan være aktuelt å forsøke på mange kreftformer.

Ut fra resultatene av studien ser man ikke at tumorene til de 20 pasientene har krympet, men heller ikke at de har vokst. Derfor mener Kyte at man fremdeles ikke kan konkludere med at medisinen er effektiv.

Likevel er flere ting lovende.

Bivirkningsprofilen virker akseptabel, og det kan derfor være aktuelt å kombinere medikamentet med andre behandlingsformer, sier han til NRK.

Overlege Jon Amund Kyte.

Jon Amund Kyte mener innsatsen fra de norske forskerne er viktig.

Foto: Per Marius Didriksen

En kronglete veg

Stort sett er all forskningen utført ved NTNU. Men ettersom et universitet ikke kan være en kommersiell aktør og lage medisin, måtte Otterlei også starte et firma. Firmaet er en spin-off fra NTNU og heter APIM Therapeutics.

Deretter startet jakten på penger.

– Utvikling av legemidler blir for langsiktig for de fleste norske investorer, og kliniske forsøk koster mye. Fra hundre millioner kroner og oppover. De store farmasiselskapene vil gjerne ha resultater fra det som kalles klinisk fase ll-studier før de er interesserte, sier professoren.

Professor Marit Otterlei, NTNU.

Det har tatt forskerne ved NTNU 18 år å komme dit de er i dag. Marit Otterlei sier vegen videre ikke vil være mindre kronglete.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Fase to

Den første fasen av utprøvingen gikk ut på å teste at medisinen ikke var giftig. I fase to, som pågår nå, tester man selve effekten.

I USA skal medisinen testes på pasienter med sarkom. Det er en type bindevevskreft. I Australia får folk med kreft i eggstokkene prøve medisinen. Begge de kliniske forsøkene er i kombinasjon med cellegift.

Men selv om resultatene skulle vise seg å være gode, er veien videre fortsatt usikker, ifølge forskerne.

Dette kan være fordi legemiddelindustrien ikke vil ta over et prosjekt som de ikke kan tjene penger på.

Det har vært et langt løp og det selv om det er lovende, er det langt igjen, sier Otterlei.

Les også Ser dramatisk økning av kreft blant voksne under 50 år