Hopp til innhold

NoSyt

Syting er den største grunnen til at de aller fleste mislykkes i sitt livsstilsprosjekt. I dette innlegget skal jeg forklare hvorfor.

Rune Glørstad

Rune Glørstad før og etter. Snart er det klart for fjerning av løshud

Foto: Privat

Debatt - logo

I november 2007 holdt jeg på å dø av en pustestans når jeg skulle sove (søvnapne). Jeg sov nærmest sittende i senga oppå 6 dyner og 2 hodeputer. 90% av tiden lå jeg vendt mot venstre, aldri på magen eller ryggen. Jeg er 181 cm høy og midjemålet nærmet seg 180 cm. Vekta trolig omlag 230 kilo.

Rune Glørstad

Rune Glørstad - før trening og andre livsstilsendringer

Foto: Privat

70-80 sigaretter på fest var "helt vanlig" og jeg drakk 4 ganger så mye alkohol som mine venner når vi festet. Jeg spiste junkfood 2-3 ganger hver dag, og på kveldstid 400-500 gram sjokolade. Jeg var sukkeravhengig og erklærer meg fortsatt som det selv om det er 2 år siden sist jeg spiste sjokolade.

NoSyt!

Jeg hadde vært trener i biljard og hadde hatt stort fokus på det mentale blant mine utøvere. I 2009 skrev jeg et hefte om dette: Attitude-Fokus-NoSyt

Den mentale forberedelsene har også vært kjernen for at jeg skulle nå mine mål. Jeg har levd etter disse reglene som jeg prentet inn i mine utøvere i min egen livsstilsprosess.

Jeg har brukt NoSyt-regelen for alt det den er verdt i mitt eget prosjekt. NoSyt er et trøndersk/engelsk ord som simpelthen betyr at det ikke er lov å syte.

Det er der det stopper for 95% av de som skal endre livsstil. De syter for mye! Syter man, er det vanskelig og nærmest umulig å nå de mål man har satt seg.

Unnskyldninger

Det vanligste folk syter er om været. De kan ikke ut å trene/trimme fordi det regner, snør eller det er litt vind. Så ille er dette været at man ser ikke grunn til å dra på treningsenteret en gang. Hjemmeøvelser er også håpløst å gjøre i dette forferdelige været.

På Facebook flommer det over med influensa, forkjølelse og andre vondter her og der. For hver likes og kommentar på disse innleggene blir man påminnet om at ting ikke er i orden, og veien tilbake blir bare tyngre. Du blir ikke syk av litt ruskevær!

Gang på gang har jeg fått høre:

Vet ikke om doktoren godkjenner trening/trim for meg nå. Skal høre med han når jeg har time om 5 uker...

Rune Glørstad

Med stor sannsynlighet vil doktoren ta baklengs salto fra sittende stilling i legestolen av glede hvis du forteller han/hun at du har startet med å trimme. Det er ved svært få unntak det ikke er anbefalt å røre seg litt.

Når det gjelder å gå tur, har jeg følgende å si: Det er hyggelig å gå tur med noen, men den dagen man er helt avhengig av selskap, er man sjanseløs til å nå sine mål. Unnskyldningen om at man ikke har turfølge hver gang, kommer under kategorien SYT!

Rune Glørstad 3

I treningsstudio

Foto: Stein Lorentzen / NRK

Uenig med Jørgen Foss

I en livsstilsprosess er nesten den eneste motstanderen du har deg selv. Jeg har gang på gang latt meg irritere over holdningene til tidligere leder for landsforeningen for overvektige Jørgen Foss. Jeg mener han fronter unntakene som hovedregel for nær sagt alle overvektige.

Jørgen Foss mener bl.a. at overvektige skal få parkere på handikapplasser og at billig smågodt skal være forbudt. Totalforbud er jeg sterk motstander av. Det er mitt valg å ikke kjøpe smågodt. Det er også foreldrenes ansvar å si nei til barna når de er i butikken.

Rune Glørstad

Treningstur i skogen

Foto: Privat

Jeg vil påpeke at jeg ikke er uenig i alt Jørgen Foss mener. Vi skaffer medvind i kampen mot fedmen ved å fronte sunne holdninger og opplysning av sunn, næringsrik mat. Jeg oppfatter Jørgen Foss som meget oppegående og ressurssterk på mange områder, og hans latter ville ha vært uslåelig på en treningstur i skogen!

Hadde jeg fått lov, ville jeg ha plukket av han alt syt og feil fokus. Etter 1-2 måneder kunne jeg love han gnist i øynene, tro på egen helse og full entusiasme. Denne gnisten og entusiasmen ville være mye mer smittende og hjelpsom enn det fokuset han har hatt så langt.

Det handler om å tro godt om seg selv for å nå de mål man har satt seg. For å nå mål, ligger det hardt arbeid bak og ingenting annet. Det finnes ingen quickfix, heller ikke når man skal ned i vekt.

Fokus

Å være fokusert er en av nøklene til suksess. Det er ingen hemmelighet at Ole Einar Bjørndalen er mitt store idrettsforbilde.

I mitt prosjekt har jeg hatt stort fokus på hygiene for å unngå sykdom. Jeg slurver ikke med maten hverken før, under eller etter trening. Jeg er ingen petimeter og veier derfor ikke mat selv om jeg har ca. anelse om kaloriinnhold.

Rune Glørstad

Rune Glørstad nå

Foto: Privat

Jeg er stolt over evnen til å kose meg på ferie og enkelte utvalgte helger. Jeg kan ikke gå gjennom resten av livet i konstant jakt etter nye resultater. Det er ikke noe godt liv. Det er også en del av pakken ved å være fokusert, nemlig fokus på å slappe av innimellom.

Godt fokus gir også større selvtillit ved at man mestrer ting som dukker opp underveis som f.eks. forkjølelse, influensa eller småskader. Det handler om å ha "vinnerskalle" også i slike situasjoner.

Attityde

"God attityde psyker ut motstanderen, god attityde gir selvtillit", skriver jeg i mitt treningshefte. I et livsstilsprosjekt er motstanderen i hovedsak deg selv, selv om det dessverre også er noen av de som følger deg som ønsker at du skal mislykkes.

Det handler om å gi seg selv selvtillit og gode opplevelser for å holde løpet. Det er alltid verst i begynnelsen. Med flere og flere gode opplevelser så vokser også selvtilliten.

Man trenger 2-3 år for å lære seg en ny livstil. Man må gjennom alle ferier, høytider bursdager og julebord, for så så gjenta det en gang til…

Rune Glørstad

Høsten 2014 hadde jeg møte med meg selv på kveldstid. Vekta var nå 190 kilo. Jeg hadde svært vondt i knær og hofter og var stiv/støl "overalt". Men når jeg åpnet døra til treningssenteret, bet jeg smertene i meg, rakte opp ryggen og smilte bredt til de jeg kjente der inne.

Det er alltid noen som vil motbevise det jeg skriver i dette innlegget. Jeg hører om John McEnroe (tennis) og Anja Andersen (håndball) som ble enere selv med dårlig attityde og feil fokus. Få har vel sytet så mye som dem på en idrettsbane.

Mitt svar til de er følgende: Vi vet aldri hvor gode de ville ha blitt hvis de har hatt riktig fokus. Min påstand er at de ville ha vært enda bedre. Det får vi likevel aldri noe svar på...

Det er ikke lov å syte!