Livet som XXXXXXXXL

Klask, klask, klask. Lyden av taktfaste piskeslag fra tredemølla høres så vidt når musikken dundrer over høyttalerne på treningssenteret. Når musikken dempes, viser det seg at lyden kommer fra Runes kropp.

Klask, klask, klask. Det er lyden av ti kilo overflødig hud. En gang var det et par fyldige mannepupper der. Nå er det bare tom hud som smeller mot ribbebeinene.

– Det er lyden av resultater, sier Rune Glørstad.

Se video lenger ned i artikkelen!

Veide mer enn 225 kilo

43-åringen fra Trondheim var keeper og kaptein på fotballaget, veltrent og treningsglad. Han så ikke for seg at han som voksen skulle bli sykelig overvektig. Men det ble han.

På det meste viste vekta 225 kilo. Han veide trolig enda mer i perioder han ikke veide seg. Som ung voksen gikk han opp 10–12 kilo hvert år.

– Det var enkelt, men samtidig veldig vanskelig å komme seg dit. Livsstilen var ekstrem, sier Rune.

Hver kveld slukte han 4–500 gram sjokolade på ti minutter. Han bestilte doble porsjoner junk food, og bevegde seg ikke. Jo mer vekta viste, dess vanskeligere ble det å bevege kroppen.

– Da jeg begynte å få helseproblemer, ballet det bare på seg.

Mareritt hver natt

Rune nektet å snakke om helseproblemene til kameratene – selv til dem som sto ham nærmest.

Kameratene spurte hvorfor han hadde sår på armene. Rune skyldte på psoriasis. Han løy. Sårene kom av at han hver eneste natt brukte albuene for å åle seg ut av senga.

Nettene var tunge for Rune. Ikke bare måtte han kare seg opp for å gå på do et utall ganger – diabetesen gjorde ham både tørst og tissetrengt. Han våknet også av kvelningsfornemmelser og kraftig hjertebank. Lidelsen søvnapné fører til lange og hyppige pustestopp, og er ofte en direkte konsekvens av overvekt.

Sex var bare å glemme.

– Jeg ble impotent. Det betyr mye for en mann at greiene der nede fungerer, sier Rune.

Kiloene fortsatte å rase på, og han måtte ha mer og mer hjelp i hverdagen.

– Kamerater hjalp meg å knyte skoene, og sørget alltid for å bestille bord på restauranter med toalett i samme etasje og med stoler uten armlener, forklarer Rune.

Vanen han ikke glemmer

En kropp på 225 kilo krever detaljstyring i hverdagen.

Som sykelig overvektig måtte han alltid planlegge steder for hvilepause. Det første han gjorde på ferie, var å kartlegge løypa fra restauranten til hotellrommet for å få overblikk over steder han kunne ta pause.

Vanen har han fortsatt ikke lagt fra seg. Hvis han ennå hadde vært overvektig, er han helt sikker på hvordan han ville løst reisen fra treningssenteret til Byhaven, som ligger cirka femti meter unna.

– Jeg ville gått opp trappa, og satt meg ned på stolen som står strategisk plassert der, sier Rune og peker mot en rosa stol – uten armlener.

– Deretter ville jeg tatt en pause i sofaen i gangen, før siste etappe ut døra og inn på Byhaven. Der ville jeg satt meg ned på den første benken jeg så.

Trente med støvsugeren

I november 2007 gikk det for alvor opp for Rune at han måtte gjøre noe med helsa. Som vanlig mistet han pusten på natta – men denne gangen var det verre. Han trodde han skulle dø.

Kort tid etter hadde han sin første treningsøkt, som besto av intervaller med støvsuging. Han støvsugde i to minutter og hadde et og et halvt minutters pause.

Etter et par økter med støvsuging, begynte han å trene med støvtørking på kjøkkenbenken og badet. Den første gåturen tok han i mars 2008.

Sjokolade og annet sukker måtte kuttes ut – og det var noe av det vanskeligste for Rune. Han hevder at han hadde abstinenser i flere uker.

Få Runes råd for varig livsstilsendring lenger ned i saken!

Trenes av barndomskompisen

Det er et og et halvt år siden Rune troppet opp på treningssenteret i Trondheim sentrum. Han lovte seg å gå «all in».

– Jeg måtte ha en personlig trener, og tok kontakt med en barndomskompis. Vi hadde ikke snakka sammen på 20 år da jeg tok kontakt. Jeg må innrømme at jeg sjekka CV-en hans nøye først, fordi jeg ikke ville ha hvem som helst.

Ronny Fevåg er igjen blitt en god venn for ham. De spiller ikke lenger fotball sammen – nå er det vektløfting, løping, roing på romaskin og sykling som gjelder.

Fem-seks ganger i uka er Rune på trening – ofte sammen med Ronny, som er personlig trener og kostholdsveileder.

– Jeg husker fortsatt den dagen han ringte. Dæsken, det var lenge siden, tenkte jeg. I barndommen var Rune veltrent og målbevisst. Han var én av dem som var igjen etter fotballtreningene for å ta ekstraøvelser med treneren, sier Fevåg.

Fanget i ei myr

«Oi, no kjæm'en».

Ronny hadde forventet en sværing – men ikke noe i nærheten av mennesket som kom vaggende mot ham på treningssenteret.

– Jeg har jobbet med mange sværinger, men ingen så store som Rune var, sier Fevåg.

Den gangen møttes de for å snakke og planlegge. Kort tid etter hadde de den første treningsøkta sammen – en gåtur i skogen.

Et stykke ut på ei sumpmyr begynte Runes tunge kropp å synke ned i jorda.

– Jeg fikk panikk, og så for meg redningshelikopter og hele pakka. Jeg gjorde alt jeg kunne for å få ham opp av myra, men hadde ikke sjans, sier Ronny.

Etter hvert sto Rune med lårene plantet i myra.

– Ta mobilen min, ta mobilen min! ropte Rune til treningskompisen.

– Jeg må ha bilde av dette.

Én time senere klarte de å dra Runes kropp opp av myra. Han klissvåt og et par sko fattigere.

Bildet av Rune fanget i myra ble starten på «Tjukkasbloggen». Fra den dagen har Rune delt flittig på veien fra tjukkas til veltrent.

Kan ikke slurve med kosten

117,9 kilo er slanket bort fra kroppen til Rune. Potensproblemene er for lengst fortid.

– Jeg våknet en morgen og skjønte ingenting: Jeg hadde «morrabrød»! Det ble en krigsdans på badet den morgenen, sier Rune.

Det er på trening han kvitter seg med gram, og på kjøkkenet han kvitter seg med kilo.

– Det jeg gjør på kjøkkenet er faktisk enda viktigere enn det jeg gjør på trening. Slurver jeg med kosten, må jeg trene i mange timer for å gjøre opp for det. Selvfølgelig koser jeg meg innimellom, men langt fra hver dag, sier Rune.

Annenhver uke har han veiedag – en dag det alltid er knyttet mye spenning til. 10. desember veide han 111,9 kilo. Veiedagen for januar sto for tur denne uka.

– Jeg veier meg aldri utenom veiedagene. Denne gangen er målet å gå i null. Jeg har hatt jul jeg også, som alle andre. Målet i ferier er å trene fire timer på én uke, i tillegg til et sunt kosthold, sier Rune.

Vekta viste 112,8 kilo. Litt opp – men Rune smiler likevel. Bukfettet er endelig målt til sunt nivå, og buksestørrelsen har krympet.

Huden skal vekk

Leggmusklene buler under huden hans, og blodårene kommer til syne som blå elver. Det er kun leggene og underarmene som ikke er skjult under overflødig hud.

Rune har 4–5 kilo igjen å ta av før han kan fjerne de 10 kiloene med hud han bærer på. Han har allerede vært på konsultasjon, og kirurgene kommer til å skjære i ham i løpet av året. Totalt blir det seks til åtte operasjoner, med cirka tre måneder mellom hver.

43-åringen gleder seg til å fjerne huden, men vil ikke forhaste seg.

– Jeg vet jeg kan komme meg til 108 kilo i løpet av februar – men det ville vært steinhardt. Jeg skal ta meg tid til å leve. Den overflødige huden er ikke pen, men den betyr likevel mye for meg. Den er synet av resultater, sier Rune.