De fargerike kreasjonene til designer Lise Skjåk Bræk pryder vanligvis livløse utstillingsdukker. Men i dag fikk festdraktene nytt liv på catwalken i utstillingen «Huldas døtre» på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.
En festdrakt er også et bruksplagg, men kan brukes som en bunad til høytider, galla og fest, har designeren tidligere uttalt.
Foto: Jon Arne Hoff Johansen / NRK– Dette er virkelig et privilegium. Det å få til en stor mannekengoppvisning der alle er oppe og går, fryder hjertet, sier tekstilkunstner Lise Skjåk Bræk til NRK.
Sammen med Anne Langsholt Apaydinli har hun gått i fotsporene til «De norske bunaders mor», Hulda Garborg, og skapt festdrakter med utgangspunkt i norske bunadstradisjoner.
Her kombineres fløyel, silke og taft med lange skjørt og broderier i tradisjonsrike mønstre. For når Lise Skjåk Bræk designer sine festdrakter forenes nyskaping og gamle tekstiluttrykk.
Stor interesse for festdrakter
FARGERIKT: Detaljene er viktige når Lise Skjåk Bræk skaper nye festdrakter.
Foto: Jon Arne Hoff Johansen / NRKSkjåk Bræk henter inspirasjon fra en stor, norsk folkekultur som ikke brukes i de vanlige bunadene.
– Jeg hadde egentlig ikke tenkt å drive med dette, men så tente publikum veldig på det, og plutselig laget jeg bare festdrakter, smiler designeren.
Det har hun gjort i 12 år, og fortsatt oppdager hun og henter ut kulturskatter fra norsk tekstilhistorie.
Hun opplever at interessen for festdrakter er økende, og tror dette har sammenheng med at mange i dag har besteforeldre som ikke er oppvokst på bygda.
– De føler ikke så stor tilknytning til bygdene, og da bli en festdrakt som bare er din, et alternativ til bunaden. Både andregangsbrudene, konfirmantene som ikke vil ha bunad og mor som har vokst ut av sin er blant dem som i dag gjerne velger festdrakter, sier Skjåk Bræk.
- LES OGSÅ: Skal lage historiens første preseskåpe
- LES OGSÅ: Før gikk rebellen i bunad
Lengter etter identitet
Tekstilkunstneren mener det er et lite paradoks at vi er blitt så opptatte av bunader og festdrakter, men tror det har mye å gjøre med at verden blir liten og globalisert.
– Når du lander på en flyplass vet du ikke helt hvor du er. De selger de samme buksene og skjortene, og du må nesten høre språket for å skjønne hvor du er. Uniformeringen er sterk over hele verden, samtidig lengter vi etter identitet.
Ifølge kunstneren står denne følelsen i Norge i en særstilling.
– Vi vil alle ha noe som forteller hvor vi hører hjemme, men i Norge står dette sterkere enn i noe annet land bortsett fra i Østerrike, sier Lise Skjåk Bræk.
SE BILDEGALLERI HER:
