Samler inn hesteurin til Nidarosdomen

Nidarosdomens restaureringsarbeider trenger hjelp. De etterlyser nemlig fem liter hesteurin.

– Vi fikk først tilbud om fem liter sauetiss fra e bonde som hadde det liggende, men vi ville ha fra hest. Det sier Odd Inge Holmberget til NRK. Han er smed i Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.

Kongeinngangen til Nidarosdomen har vært under oppussing i elleve år. Nå er kobbertaket lagt og restaureringsarbeiderne ser gjerne at taket får den karakteristiske grønnfargen så snart som mulig.

Kobber blir grønt ved en oksideringsprosess, som kan ta opp til femti år.

Hesteurin har vist seg å gjøre underverker i løpet av et par uker.

Mystiske penselstrøk

Det er ikke tilfeldig at Nidarosdomens restaureringsarbeidere foretrekker urin fra hester til kirketaket.

For 20 år siden la en ansatt merke til noen penselstrøk på det ene kobbertaket.

Det ble antatt at det stammet fra en påført miks for å fremskynde oksideringsprosessen.

– Ingen av blikkenslagerne hadde en god forklaring på hva det kunne være. Den kunnskapen har forsvunnet, sier Holmberget.

Dermed startet de ansatte en rekke eksperimenter for å finne ut hvilke stoffer som kunne fungere.

Tapetlim, sagflis og tiss

Både salmiakk, eddiksyre, koksalt, vineddik og urin ble testet.

En blanding av hesteurin, saltsyre, tapetlim og sagflis skulle vise seg å være den optimale blandingen. Tapetlimet binder urinet til taket og sagflisen holder på fukten.

At det ble hesteurin fremfor eksempelvis menneskeurin, sier smeden skyldes at det er enklere å få tak i førstnevnte.

Og der tar han ikke feil.

«Norek» til unnsetning

For ved Stall Smistad i Trondheim bor den pensjonerte feltritthesten «Norek». Og «Norek» er ikke som alle andre hester.

Han tisser til bestemte tider, og han vil helst gjøre fra seg inne i stallen sin.

– Han er litt spesiell på flere måter. Men jeg tenkte han kunne være ideell ettersom vi vet når han gjør fra seg. Og siden han foretrekker å tisse inne, så bruker vi ei bøtte slik at det ikke skal bli så bløtt, sier eier Anne Grethe Opdal.

Om hesten klarer å levere fem liter er heller usikkert, men det kommer en god skvett.

Opdal fikk forespørselen via datteren som var tagget i Facebook-posten.

– Jeg må innrømme at jeg ikke skjønte helt hva de skulle bruke det til. Men jeg regnet med det var noe slikt, sier hun.

Hesteeieren synes det er stas å bidra til domkirken.

Hva er sammenhengen mellom urin og grønt kobber?

Oksidering betyr at kobberet reagerer, altså at det går fra å være et metall til å være en forbindelse med kobber.

For kobber kan denne prosessen skje på to måter, sier Martin Ystenes, professor emeritus i uorganisk kjemi ved NTNU.

Enten dannes det patina eller irr. Førstnevnte er et rødbrunt belegg på kobberets overflate og beskytter kobberet mot videre oksidering.

– Irr er irrgrønt og dannes når kobberet reagerer med flere ting enn bare oksygen, sier Ystenes.

Som regel er dette en uønsket prosess. Men når man ønsker at Nidarosdomens tak skal være grønt, må man unngå at det dannes patina først, fordi dette bremser irrdannelsen.

Her kommer urinet inn i bildet.

En måte å hindre patina er nemlig ved å bruke såkalte kompleksdannere. Dette er stoffer som binder seg til kobberatomene enkeltvis.

Da rekker ikke kobberatomene å binde seg sammen med oksygen og bli til mørkerød patina. Urinstoffet inneholder nitrogen og fungerer derfor som en kompleksdanner.

Ikke første gang

Hestetiss-blandingen ble for første gang brukt på søndre oktogontårn i 2010.

– Det luktet bondegård lang vei da vi tok det på, sier smeden.

Kobbertaket med hesteurin er det siste trinnet i en større restaurering av kongeinngangen i Nidarosdomen.

Den har blitt demontert stein for stein, fått dårlige deler erstattet og er nå satt på plass.

Snart kan den nye blandingen pensles på taket.