Ble kjent som hestespiseren – nå merker Pia (20) det blir vanskelig å starte rideskole

– I to år har jeg vært «hestespiseren». Det kommer opp uansett hvor jeg er, sier Pia Olden.

I dag er hun 20 år, snart ferdig utdannet ridelærer og har begynt å undervise noen elever. Hun drømmer om å starte sitt eget kompetansesenter innenfor rideterapi. Det vet hun kan bli vanskelig.

– Det går ikke så bra, sier Olden.

Kannibalisme

Da Olden måtte avlive hesten sin, Drifting Speed, sendte hun dyret til slakteri – for så å lage et måltid av det.

Dette var det mest bærekraftige hun kunne gjøre, tenkte hun.

Måltidet viste seg ikke å bli av den lettfordøyelige sorten.

Etter at hun delte historien i sosiale medier, ble den snappet opp av flere medier, deriblant NRK.

Hetsen etter hestespisingen lot ikke vente på seg. Hun skal ha fått tre drapstrusler.

Og selv om den verste stormen er over, er det ikke stille rundt saken, forteller hun i dag. Olden sier at hun fortsatt får høre av folk i hestemiljøet at hun ikke fortjener å ha hest, og at hun ikke bør få barn.

– Saken har forfulgt meg i to år. Folk har dratt sine egne konklusjoner om at jeg er en dårlig hesteeier fordi jeg valgte å utnytte kjøttet. Det jeg gjorde sammenlignes med kannibalisme, sier hun.

Fikk høre at hun ikke burde trene med Olden

Olden sier hun sliter med å få kjøpt hester. Folk blir skremt av navnet hennes, forteller hun:

– Jeg må få venner til å kjøpe hest for meg.

Men det som kanskje sårer mer, er når elever får kommentarer på at de trener med henne. De er fra ni år og oppover i tenårene.

– Elevene mine mottar hets fordi de rir med meg. Det er provoserende at folk skal dømme meg som trener fordi jeg spiste en hest, forklarer Olden.

Vil ikke spise et kjæledyr

NRK har vært i kontakt med en stalleier i Trondheimsområdet. Hun kjenner godt til saken om Olden og hestespisingen, og sier den fortsatt er betent. Hun vil ikke stå frem med navn, fordi hun ikke vil knytte stallen til denne saken.

– Det å spise hesten etter avliving har aldri vært et tema hos oss. Hestene våre er i aller høyeste grad kjæledyr, sier hun.

I tillegg påpeker hun at hestene de må avlive stort sett har vært gjennom medisinsk behandling, noe som gjør dem uegnet som mat.

Ukritisk kjøttspising

Olden synes fortsatt debatten om hest som nyttedyr er viktig. Hun tror folk flest har lett for å distansere seg fra kjøttet i butikken, og at mange plukker det med seg helt ukritisk.

– Vi ser det går mye i utenlandsk kjøtt, som har reist verden rundt i plast og gjerne har antibiotika i seg. Hvorfor er det greit å spise fremmed kjøtt? Jeg visste hvor maten min kom fra og hvilket liv dyret hadde levd, sier Olden.

Hun synes det er helt greit at folk er uenige med henne, men skulle ønske både hun og rideelevene hennes slapp hets.

– Du sier du ikke blir kvitt saken. Hvorfor stiller du opp i media igjen?

– Det gjør meg ingenting å være kjent for å ha spist hest. Det jeg har noe imot, er at folk hetser og dømmer. Det må gå an å stå for noe uten å få hets.

– Kommer du til å spise hesten din i fremtiden?

– Hvis det oppstår en situasjon som med den forrige – hvis den blir skadet eller lignende uten å ha fått mye medisiner – hadde jeg nok gjort det.

Hva skjer egentlig med en død hest?

For at en hest skal gå til slakting og bli menneskemat, må flere kriterier oppfylles. Hesten må for eksempel være frisk og fri for medisiner, ifølge Mattilsynet.

Hvis en hest dør, enten uventet eller ved avliving, blir som regel Biosirk tilkalt.

De henter det døde dyret og frakter det til fabrikk. Der prosesseres kadaveret til mel eller fett.

Melet går til norsk sementindustri til forbrenning for energiutnyttelse. Fettet blir brent som diesel, enten på egne anlegg eller til dansk biodieselproduksjon.

– Forbrenning stopper smitteveiene i norsk landbruk, sier Terje Augdal i Biosirk.

Hester og andre døde dyr fraktes til et av selskapets anlegg på Hamar eller i Balsfjord.

Kadaver skal som hovedregel ikke graves ned. Men det finnes unntak.