Nazistene tok alt: Kleskjeden hans er bygd opp fra ingenting

På veggene henger dressjakker, silkeskjerf, kåper og slips i høstfarger. Det er formiddag og kun et par kunder har foreløpig funnet veien til klesbutikken i Trondheim sentrum.

Robert Klein bretter sammen skjorter som nettopp har ankommet.

Familien har drevet klesbutikker siden 1904 og Kleins-kjeden er i dag en suksess.

Men to ganger har de vært nødt til å bygge forretningene opp fra grunn.

– Alt ble konfiskert. Hele varelageret, butikken, alt ble tatt fra dem, sier Robert Klein om familiebedriften.

Slumområde

H. Klein ble grunnlagt av Roberts oldefar Henoch, som flyktet fra Litauen på slutten av 1800-tallet.

Etter en periode som omreisende selger, hadde oldefaren nok sparepenger til å starte klesbutikk i Nerbyen i Trondheim.

Nerbyen var Norges eneste jødiske kvartal.

På starten av 1900-tallet var dette et slumområde, der mange av byens innbyggere aldri satte sine ben. Leieprisene var derfor lave og flere jøder startet klesforretninger, forteller Eirik Wicklund.

Bønder, fiskere og arbeidsfolk, som ofte ble uglesett i andre områder, opplevde at de ble tatt godt imot som kunder i Nerbyen.

Wicklund er prosjektleder for utstillinga «Kartet i Nerbyen». Ved hjelp av lysskilt som viser hvor de jødiske virksomhetene lå, er målet å kaste lys over en hittil ukjent del av historien.

Det har vært registrert 60 jødiskeide adresser i området. På det meste drev 30 av disse butikker samtidig.

Men Holocaust endret situasjonen dramatisk.

Flyktet fra fangeleir

Henochs sønn Josef var også en dyktig handelsdrivende. Han og kona Irene bosatte seg i Trondheim, etter noen år i Tromsø.

Høsten 1942 ble det utsendt en arrestasjonsordre på jødiske menn. Norske politimenn arresterte til sammen 800 jøder. Senere ble også kvinner, barn og eldre arrestert.

Det tok ikke lang tid før Josef blir arrestert.

Etter hvert ble han sendt på et tog som skulle ta ham til båten «Donau» og videre til Auschwitz. Men toget rakk ikke fram til kaia i tide.

Josef og de andre fangene ble plassert på Bredtveit fengsel, men Josef klarte å flykte.

Ingenting igjen

Da familien kom tilbake til Trondheim etter okkupasjonen, var så å si alt de eide borte.

Alt fra klær til bestikk hadde blitt solgt, og varelageret til klesforretningen fantes ikke lengre.

Men litt etter litt klarte Josef å få butikken i gang igjen.

– Så han fikk det til for andre gang. Jeg tror at man fant motivasjon i at man rett og slett måtte klare å overleve, sier Robert.

Klein-familiens historie er ikke unik.

Alle jødiske nordmenn ble fratatt sine eiendeler under andre verdenskrig. Forretningene ble beslaglagt.

– Alt de hadde ble solgt, omfordelt eller gitt bort, sier Elise Barring Berggren.

Hun er stipendiat ved Institutt for moderne samfunnshistorie på NTNU. Berggren forsker på tilbakeføringen av norsk-jødisk eiendom etter Holocaust.

Fikk ikke tilbake det de tapte

Jødene som kom tilbake, ble ofte møtt av at andre bodde i hjemmene deres og drev forretninger i deres lokaler.

– Å tape disse tingene, og eventuelt få dem igjen etter krigen, betyr mer enn hva de økonomiske verdiene kan reflektere, sier Berggren.

Etter krigen ble det laget lover om tilbakeføring og erstatning for eiendom tapt under krigen. Disse lovene tok lite hensyn til de som var utsatt for folkemord, forteller Berggren.

– Store verdier ble ikke tilbakeført til den jødiske minoriteten, sier historikeren.

De fleste av de jødiske butikkene i Nerbyen startet derfor aldri opp igjen etter krigen, ifølge Jødisk museum i Trondheim.

Stolt av bedriftens historie

Robert Klein føler seg stolt over å være leder for en bedrift med en lang og viktig historie. Han står på sin oldefars-, bestefars- og fars skuldre.

– Vi har alle drevet dette på hver vår måte og gjort det til vårt eget, sier han.

Det viktigste for Robert er å forvalte verdiene selskapet står for.

– At vi er en godt likt bedrift som skjønner at alle mennesker er akkurat like mye verdt, sier han.

– Har vi det som utgangspunkt så kan vi ikke trå så veldig feil, tenker jeg.

I podkasten «Da staten ranet jødene» kan du høre mer om hvordan det var for jødene å vende tilbake til Norge etter krigen.