Målet er å gjøre det enklere for landets melkeprodusenter å redusere utslippene fra Dagros. Da kan bonden også iverksette effektfulle tiltak, enten det dreier seg om sammensetning av fôr, eller å gjennomføre slåtten på tidspunkter hvor graset er mindre fiberrikt.
Melkeytelsen
– Melkeprodusenten får se utslippene per liter melk de produserer på gården. Så kan de se det i sammenheng med utviklingen av melkeytelsen. Kalkulatoren viser utslipp av metan og lystgass, forteller Kim Viggo Weiby som er spesialrådgiver for klima og bærekraft i Tine Rådgivning.
Kim Viggo Weiby er rådgiver i Tine.
Foto: NRKNysgjerrige og tillitsfulle melkekyr står i fjøset i Malvik hos bonden Christen Sjøvold. Han satser og bygger ut, og her blir det dobbelt så mange i framtida.
– Ja, vi skal ha 130 kyr i fjøset her, sier han til NRK.
Men med flere kyr blir det også større utslipp. Norsk landbruk står for ca. åtte prosent av norske klimautslipp i året. Og fra kua kommer det for eksempel metangass som igjen er en effekt av drøvtygginga.
Mindre fiber
– Høstetid påvirker utslippet av metangass. Hvis bonden slår gresset når det er lite fiber, blir det mindre utslipp av metan. Andre tiltak kan være å sette sammen bedre blandinger av fôr, sier Kim Viggo Weiby i Tine.
Sammensetningen av fôr er også en viktig faktor, og for Tine er målet å redusere klimagassutslippene med 20 prosent innen 2030.
– For oss er det nå viktig å få bonden til å se både en miljøgevinst og en økonomisk gevinst av de tiltakene som blir satt inn, sier Kim Viggo Weiby.
