Hundrevis av hybler og kjøkken kunne gått rett i søpla – får i stedet nytt liv

Moholt studentby i Trondheim renoveres. I stedet for å kaste inventaret, går det til ombruk i hytter og hus.

Sjenia Stokke i FornyBygg AS, på Moholt studentby i forbindelse med oppussing. Mye av inventaret skal til ombruk.

OMBRUK: Dette kjøkkenet ville normalt sett ha blitt kastet i renovasjonen. Nå får det i stedet nytt liv. Sjenia Stokke i FornyBygg mener det er meget solid, tross flere års bruk.

Foto: Jøte Toftaker / NRK
CO₂ i atmosfæren
416,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

– Det er jo en grunn til at det blir renovering; ting er oppbrukt og utslitt. Men her er det noen som ser gjenbruk i det som er utslitt, sier Arve Lyng.

Han er prosjektleder for bolig i Studentsamskipnaden i Trondheim (Sit), og er ansvarlig for oppussingen av Moholt studentby.

468 hybler og 118 kjøkken skal strippes for inventar, før det nye skal inn.

Men der de ved tidligere renoveringer har kastet alt det gamle, så satses det i denne omgang heller på ombruk av blant annet kjøkkeninnredninger, kjøleskap, vinduer, dører og møbler.

Moholt studentby i Trondheim renoveres - mye av inventaret skal gjenbrukes.

RENOVASJON: Studentbyen på Moholt renoveres, men alt fra listverk til hvitevarer skal tas vare på. Det er i tråd med Sits bærekraftsmål, ifølge Arve Lyng.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Renoveringen av studentbyen har nemlig blitt en del av prosjektet Sirkellaget, i regi av Framtiden i våre hender i Trøndelag.

Prosjektet har som mål å øke såkalt sirkulær aktivitet i regionen. Altså å stimulere til og finne nye måter å gjenbruke ressurser på.

Å redde hundrevis av hybler og kjøkken fra søpla, er rett i kjernen av det de ønsker å få til.

Regionleder i Framtiden i våre hender, Marte Meland, poengterer at det er mengder av fullt brukelig materiale som kastes hvert år.

– Vi mener at flere byggherrer og entreprenører er nødt til å ta sitt ansvar når det gjelder ombruk, sier hun.

Stort behov

Sirkellaget er finansiert med 1,5 millioner kroner fra fylkeskommunen over en 2-3 års periode.

Deres prosjekt på Moholt er en pilot, for å se om det er mulig å sette denne typen ombruk i system.

Her samarbeider Framtiden i våre hender og Sit med den nyetablerte ombruksbedriften FornyBygg.

– Det er en kjemperessurs som allerede er her. Det er viktig at det får leve lenger, sier Sjenia Stokke i FornyBygg.

Sjenia Stokke i FornyBygg AS, på Moholt studentby i forbindelse med oppussing. Mye av inventaret skal til ombruk.

KJEMPERESSURS: Sjenia Stokke i FornyBygg mener det er mye å hente i det gamle inventaret og materialet i Moholt studentby.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Hun inspiserer overflater og materiale etter skader. Alt som er helt, tar hun med seg for å selge videre.

– Vi er mest interessert i byggevarer som dører, vinduer og listverk, men dette kjøkkeninventaret er også kjempesolid.

Stokke forteller at de allerede har blitt kontaktet av flere privatpersoner.

– De kunne tenkt seg å bruke dette i kjellerleiligheten, i hagen, på hytta. Det er absolutt et stort behov.

Fra prat til praksis

Tidligere har Sirkellaget gjennomført piloter for blant annet å utnytte overskuddsmateriale fra byggeplasser. I tillegg har de samarbeidet med en videregående skole i Trondheim for å få yrkesfagelever til å produsere ting av ombruksmateriell.

Sistnevnte pilot har etablert seg i et større prosjekt som skal rulles ut over store deler av landet.

Marte Meland i Framtiden i våre hender håper også at ombruksprosjektet på Moholt etter hvert vil bre om seg nasjonalt.

– Vi håper at vi kan sette i gang liknende prosjekter ved alle våre regionkontorer på sikt. Det handler om å gå fra prat til praksis, og på denne måten viser vi at det er mulig.

Marte Meland i Framtiden i våre hender Trøndelag, på Moholt studentby i forbindelse med oppussing. Mye av inventaret skal til ombruk.

FRAMTIDEN: Marte Meland i Framtiden i våre hender mener at denne typen ombruk er framtiden.

Foto: Jøte Toftaker / NRK