– Ja. Det lover jeg. Jeg er bare 30 om fire år. Det som har skjedd har bare gitt meg mer motivasjon, sa Moan etter fredagens seier i Lahtis.
Han karakteriserte seieren som en seier med bismak. Da tenkte han ikke bare på at amerikanerne ikke stilte til start, men også på den svake norske innsatsen i OL, og ikke minst på at Moan og flere andre utøvere mener at de var sjanseløse til å hevde seg i OLs siste renn på grunn av urettferdige forhold.
– Jeg var utrolig lei meg og skuffet da jeg dro fra OL. At vi ikke presterte var det verste som kunne skje norsk kombinertsport. Alle andre leverte jo. En av OL-vinnerne var ikke her, greit nok, men det er likevel bittert å tenke på at det bare er en uke siden det var OL, og utrolig nok reiste vi hjem derfra uten medalje, sa Moan, som har vært syk denne uken og ikke fått trent.
– Jeg har hatt en liten forkjølelse og var spent på langrennsformen.
Han rufsete hals hindret ham ikke i å spurtslå finnenes Hannu Manninen i Lahtis. Moan startet 1.30 minutter bak på 14.-plass etter hopprennet, men hadde små problemer med å vinne konkurransen.