– Kevin var en gutt som var veldig nysgjerrig. Han var glad i vitenskap, nyheter og elsket å spille fotball. Han var også veldig beskyttende ovenfor småbrødrene sine.
Det sier mamma Caroline Sivertstøl Stolsmo.
Fem år har gått siden 12 år gamle Kevin brått ble revet bort fra familien.
På sykehuset tok familien valget om at Kevin kunne være organdonor. Det reddet livet til seks personer som ventet i donorkø.
– Det betyr at det er seks mottakere av organ. Og det er ikke bare de seks personene, det er hele familier.
– De slipper å gå i en begravelse – slik foreldrene til Kevin måtte.
Det sier donoransvarlig lege ved St. Olavs hospital i Trondheim, Johan-Arnt Hegvik.
Han beundrer familiens valg.
– Det er fantastisk stort gjort av foreldrene.
Var på fotballtrening dagen før
Det var i januar 2019 at Kevin plutselig fikk sterk hodepine, ble kvalm og kastet opp. Mamma Caroline reagerte og tok ham med til legevakten.
– Der ble vi sendt videre til barneavdelingen ved Ålesund sykehus. Han ble fort mye dårligere og etter tre timer mistet han bevisstheten i det vi la han i CT-maskinen.
Det var da legene så at Kevin hadde en hjerneblødning. Han ble sammen med mor hastet til St. Olavs hospital med helikopter.
Da de kom til sykehuset fortalte legene at de ikke trodde at sønnen ville klare seg gjennom natta.
– Jeg var helt i sjokk. Dagen før hadde han vært på fotballtrening.
Morgenen etter var både pappaen, brødrene, besteforeldrene og tanta til Kevin kommet opp til Trondheim.
– Vi var der alle sammen. Men Kevin våkna ikke igjen.
Spurte selv
På sykehuset var det foreldrene selv som tok opp spørsmålet rundt organdonasjon.
– Vi satt der veldig fortvila, og jeg vet ikke hvordan jeg fant kreftene til å tenke på det engang. Men jeg spurte i hvert fall pappaen om hva han synes om at Kevin kunne være organdonor.
Familien ble enige om at det var greit.
– Alle syntes det var fornuftig. Litt fordi Kevin var en så nysgjerrig type som hadde syntes det var interessant å vite hvordan dette faktisk var mulig.
I ettertid har familien kjent på at de tok det rette valget.
– Det er godt å tenke på. Selv om vi aldri får Kevin tilbake, og sorgen for alltid vil være der, så har han bidratt til at det er mange andre som slipper å sitte i en slik situasjon.
399 fikk nytt liv
Ved hovedintensiven på St. Olav kommer pasienter som er hardt skadd eller er veldig syke. De ansatte kjemper for en ting – å berge liv.
– Hvis det går bra, er det å kjempe for best mulig helse. Noen ganger går det ikke som vi håper, og da begynner vi å tenke organdonasjon, sier Johan-Arnt Hegvik.
I fjor fikk 399 personer i Norge et nytt liv på grunn av organdonasjon.
Tidligere har Norge vært blant de beste landene i Europa, men nå har både Sverige og Finland flere donasjoner per innbygger.
For tilfeldig
Stiftelsen organdonasjon reagerer på at det er alt for tilfeldig hvem som får spørsmålet om organdonasjon og ikke.
– På mange donorsykehus er det tilfeldig om donasjon gjennomføres eller ikke. Det er mangel på ressurser og nok tid hos donorpersonell ved mange sykehus. Ofte er dette «ildsjeler» som nærmest jobber på dugnad.
Det skriver informasjonssjef i Stiftelsen organdonasjon, Aleksander Sekowski, i en e-post til NRK.
Donoransvarlig Hegvik er enig.
– Det bør være et system som ser oss i kortene og som kan være med på å avdekke hvem som kan være potensielle donorer.
Selv om Caroline og familien tok opp donorspørsmålet selv, mener Hegvik at behandlingsteamet allerede hadde tenkt tanken.
– På grunn av våre følelser og kunnskap vil vi ta et steg om gangen slik at vi vet hvor vi er. Det hender pårørende minner oss på det, men i de fleste tilfellene har vi allerede tenkt på det selv.
Stiftelsen organdonasjon understreker at St. Olavs hospital er et av de beste sykehusene i landet når det gjelder spørsmål om organdonasjon.
– Jeg tenker at alle burde bli spurt. Folk som kan ta valget selv på forhånd bør tenke over det. Vi som er friske kan ta et valg og gi beskjed til våre nærmeste før det kommer så langt, sier Caroline Sivertstøl Stolsmo.