For mange forbindes den koreanske kampsporten med høye spark og hurtige slag.
For Martin Tarpev handler det om mestring i hverdagen.
Han har cerebral parese, og opplever at taekwon-do hjelper ham med koordinering av kroppens signaler.
– Noe av det viktigste for meg i taekwon-do-mønstrene er at vi ofte endrer retning og posisjoner. Dette er akkurat det jeg trenger å trene på for å bli bedre i hverdagen.
Tarpev kom til Norge fra Bulgaria for litt over et år siden. Han ønsket å bli med broren som flyttet hit for å ta doktorgraden sin. Selv er han utdannet tekstforfatter innen digital markedsføring, og leter etter jobb her i Norge.
– Taekwon-Do var et av mine første norske mirakler. Jeg liker folkene her, jeg har fått meg mange venner og jeg liker å være aktiv. Det gjør meg mer effektiv i hverdagen, forteller Tarpev.
Fant Gunnar
Da Tarpev kom til Norge ble han positivt overrasket over hvor åpne folk var mot ham og til hans funksjonsnedsettelse. Han skjønte at nordmenn er glad i sport, og ønsket å finne en idrett som passet ham.
– Jeg er også en sportsfyr, så jeg dro til paraidrettssenteret her i Trondheim og så etter idretter for meg. De satte meg i kontakt med Gunnar.
Gunnar Rugsveen er daglig leder i Trondheim Taekwon-Do Klubb, og har lang erfaring som instruktør.
Tarpev og Rugsveen begynte å trene en til en.
– I begynnelsen trente vi på enkle firevendinger med kombinasjoner av blokk og slag, forklarer Tarpev.
Han merket raskt at det hjalp på koordinasjonen
– Jeg lærte å vende meg og være mer stabil når jeg vender meg.
Nå har han lært mere kompliserte mønstre som Chong Ji og Dan Gun. Disse består av 19 og 21 bevegelser.
– Disse mønstrene med kombinasjoner av ulike teknikker er veldig bra for meg, fordi jeg fokuserer på hele kombinasjonen og skifte av stillinger mange ganger, og det er veldig nyttig for mine koordinasjonsferdigheter, sier Tarpev
En bra kombinasjon
Rannei Sæther er førsteamanuensis ved regionalt kunnskapssenter for habilitering ved RKBU Midt-Norge.
Hun mener at kampsporten har flere sider som er bra for utøvere med funksjonsutfordringer. Hun trekker fram muskelstyrke, koordinasjon og fleksibilitet som viktige elementer, i tillegg til at slik trening har betydning for generell helse.
Sæther forteller også at sporten gir mulighet til å tilpasse sitt individuelle nivå samtidig som man trener i en større gruppe.
– Det er en bra kombinasjon som kan passe for mange, sier hun.
Sæther legger også vekt på at treningen må gjentas ofte for at det skal ha noe effekt.
– Andre aktivitetstilbud kan gi det samme. Det handler om motivasjon og tilgjengelighet.
Hun forteller også at det aldri er for sent å begynne på en aktivitet eller idrett.
– Lære nye ferdigheter kan man gjøre hele livet. Det handler om motivasjon og ønsket om å lære noe nytt, sier Sæther.
Idrett for alle
For Rugsveen er det viktig at klubben og idretten legger til rette for at alle kan delta.
– Vi sier jo at Taekwon-Do skal være for alle, og da er det jo viktig at vi får tilrettelagt idretten slik at den faktisk passer for alle, sier Rugsveen.
De siste årene har Trondheimsklubben brukt mye tid på å tilpasse teknikkene.
– Taekwon-Do er en kampsport som bruker 70 % føttene, det vil si at vi bruker veldig mye spark. Når du sitter i rullestol sier det seg selv at det er veldig vanskelig å få til.
Klubben har lagt til rette for de som sitter i rullestol, er blinde, hørselshemmet eller har andre fysiske eller kognitive utfordringer.
– Så vi har plutselig tilpasset idretten, som gjør at når vi sier at Taekwon-Do er for alle, så klarer vi faktisk å gi et tilbud som vi mener er for alle.
Trondheim Taekwon-Do Klubb er ikke den eneste klubben som jobber med å inkludere alle i idretten, men de er den største. Rugsveen forteller at klubbene utveksler erfaring seg imellom.
Men hvorfor skal en koreansk kampsport strebe etter å tilpasse seg utøverne sine? En ting er iallfall sikkert: for å få det til trengs det engasjerte instruktører.
– Om du er en paraidrettsutøver, eller om du er 6 år, eller 85, kommer du innom til oss, så skal Taekwondo gi deg noe som gjør at du klarer livet på utsiden av treningssalen bedre. For uansett hvor mye du trener, så er den tiden innpå en treningssal veldig liten i forhold til hva resten av livet består av, sier Rugsveen.