Hopp til innhold

Skravla går på Grande gaard

Når folk kommer på besøk til Anne Ovidie, møtes de av dette skiltet: – Man kommer hit på eget ansvar. Like fullt samles folk ofte rundt kjøkkenbordet på Grande gaard.

Anne Ovidie Hagerup

ÅPNER DØRA: Hver torsdag åpner Anne Ovidie Hagerup døra på Grande gård i Overhalla til en prat over Skravlekoppen.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Og ved enden av bordet sitter Anne Ovidie Hagerup - husfrua på Grande gård som nå er nominert til prisen Årets hverdagshelt 2023.

– Det er rørende, men det er ikke jeg som er helten, det er alle folka rundt meg.

Anne Ovidie Hagerup

Anne Ovidie Hagerup er finalist til tittelen Årets hverdagshelt.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

6000 kaffekopper

Anne Ovidie har ofte gjester. Denne dagen er intet unntak. Det er torsdag, og hun inviterer til «Skravlekoppen», et prosjekt med mål om å skape tilgjengelige møteplasser.

Her er det plass både for Kong Salomo og Jørgen hattemaker.

Hver uke møtes flere eldre overhallinger over en kopp kaffe på Grande gaard. Det er fullt rundt kjøkkenbordet, og latteren sitter løst.

– Dere må komme inn og få en kaffekopp og litt sjokoladekake, sier gårdseieren med et stort smil.

Anne Ovidie har drevet Grande gaard siden 2009 sammen med ektemannen Pål Okkenhaug. I sommersesongen er de fleste av gårdens 70 sengeplasser okkupert av laksefiskere fra fjern og nær som vil prøve fiskelykken i Namsen.

Ekteparet har også 1000 mål med korn og en nihulls golfbane. På toppen av det hele arrangerer Anne Ovidie «Skravlekoppen» hver torsdag, har besøk av hjemmeværende demente hver tirsdag, og lager ulike produkter av lin.

Anne Ovidie anslår hun at hun koker over 6000 kaffekopper til besøkende bare i løpet av en sommer.

– Jeg pleier å si «velkommen til Grande gaard der galskapen rår», sier hun smilende.

Anne Ovidie Hagerup

Det blir mange kaffekopper og bakst servert i løpet av et år hos Anne Ovidie Hagerup og mannen Pål på Grande gaard.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Familien er viktig

Hun understreker at det ikke hadde vært mulig å leve det livet hun lever om det ikke hadde vært for ektemannen Pål.

– Han passer godt inn i den galskapen her. Pål har drevet butikk, jobbet i ambulansen og er sosial. Om han hadde drevet med noe annet er det ikke sikkert jeg hadde fått han med på laget, erkjenner Anne Ovidie.

– Hun er en aktiv dame. Jeg har funnet min plass. Hun tøyer strikken hver dag, men vet akkurat hvor langt hun skal gå, sier Pål med et smil.

Og å få ham med på laget var viktig. For på Grande gaard er det ingen åpningstider.

– Ungene er oppvokst med at det er folk på kjøkkenet hele tiden. De har gjennomført skolegang med laksefiskere overalt. De godtar det, og jeg setter pris på at de er sånn som de er. Ellers hadde det ikke gått an, sier hun.

– Hvor kommer engasjementet og viljen til å åpne opp egne dører fra?

– Det kommer av at jeg er født og oppvokst her. Det er foreldrene mine som har fått meg sånn. Jeg er oppvokst med laksefiskere og mye besøk på gården. Etter at alle fiskerne har dratt hjem blir det litt kjedelig. Jeg liker folk, de gir meg energi.

Hvor all energien kommer fra har hun imidlertid ikke noe godt svar på.

– Jeg har ikke ADHD, men AH, Anne Hagerup, ler Anne Ovidie.

Brukte pengegave på Ukraina-tur

I september mottok Anne Ovidie Nordre Øisletta kulturpris. Premien besto av en gammel pokal, en blomsterbukett, en karikaturtegning og et reisegavekort på 10.000 kroner.

– Banksjefen i Grong sparebank sa at jeg skulle få reisesjekk på 10.000 kroner så jeg kunne reise meg en tur og hvile, sier Anne Ovidie.

Noen avslappende tur ble det imidlertid ikke. Reisegavekortet ble gitt til Norsk Ukrainsk brann- og ambulansestøtte (NUBAS), og i oktober var hun og ektemannen med på en tur nedover til Ukraina med kolonne 13.

– Det var ikke avslapping, men det var ekstremt rørende å komme til Ukraina. Det var så sterkt, sier hun.

– Hvorfor ga du reisegavekortet til NUBAS?

– Da jeg fikk den tenkte jeg at jeg kunne ta med en tur en plass, men hvor kan den gi mest nytte? Jo, den kan gi mest nytte hos NUBAS. Da gikk den dit.

Brakte Snåsakallen til Roma

Opp gjennom årene har det blitt flere spesielle reiser for den engasjerte gårdseieren. I 2019 tok Anne Ovide med seg Snåsakallen Joralf Gjerstad til Italia for å møte paven.

– En julidag hadde jeg italienere på gården og Joralf var selvsagt en del av gjengen. Så sier Joralf at han har så lyst til å hilse på paven. «I hi så løst te hels på paven», forteller Anne Ovidie.

Hun lovet Gjerstad å bringe ham til Roma dersom han fikk audiens. Og det fikk han.

13. november fikk Joralf Gjerstad invitasjon til Vatikanet. Da ble Anne Ovidie og Pål med.

Pål og Joralf kom seg inn på audiensrommet, opp på scenen der paven skulle snakke og fikk håndhilst på ham.

– Det er en helt ufattelig historie. Det var en stor opplevelse for Pål og Joralf, og sikkert for paven også, sier Anne Ovidie.

Forfatter på deltid

Historien om turen til Roma er ikke den eneste historien Anne Ovidie har på lager. Til sammen har hun vært med på og hørt mye rart. For to år siden bestemte hun seg for å lage bok av det.

– Om somrene er det så mye folk her og de sier så ufattelig mye artig. Man kan flire seg skakk, forteller hun.

Sommeren 2021 begynte hun å notere ned det folk sier. Samme høst ga hun ut boka «Rundt bordet». I fjor skrev hun oppfølgeren «Skravlekopp rundt bordet», og i november gikk den tredje boka «Mormor og MO» i trykken.

– Det er artige ting som fiskere og andre har sagt. Den første boka var nesten utsolgt før lansering, forteller hun.

Selv om Anne Ovidie drar i gang arrangementer og finner på nye ting stadig vekk, ser hun ikke på seg selv som en hverdagshelt.

– Jeg bor jo bare her og finner på ting, men det er familien og vennene mine som gjør det gjennomførbart. De er heltene mine, jeg bare finner på, sier hun.

Hun synes imidlertid det var stas å bli nominert til Årets hverdagshelt.

– Det er helt ufattelig. Det er svært og stas og helt utrolig. Jeg skjønner ikke at det går an, sier hun.

Anne Ovidie Hagerup

Anne Ovidie Hagerup har samlet på notater fra samtalene rundt bordet. Det er blitt til tre bøker.

Foto: Eivind Aabakken / NRK