– Det er ikkje alle som får like god hjelp til leksene heime, seier 7. klasse elev Elise Gimse på Nordhus barneskule.
Det er førsteamanuensis på OsloMet Cecilie Pedersen Dalland einig i. Ho har undersøkt korleis føresette opplevde heimeskule i starten av pandemien.
4642 svarte på undersøkinga, og tilbakemeldinga var at fleire føresette synst det var krevjande med heimeskule då barna hadde eit stort behov for hjelp og støtte i skulearbeidet.
Fleire måtte utsette heimekontor arbeidet til kvelden då dagane måtte brukast på å hjelpe barna med skulearbeidet.
Ny debatt
– Det er eit paradoks at ein skal ha lik rett til utdanning når elevane har så ulike føresetnader heime, seier Dalland.
Ho meiner det er mange som ikkje får den oppfølginga dei treng i heimen.
No ynskjer ho ein ny debatt om kva lekser er og kvifor elevane har det.
– Det treng ikkje vere ein debatt om ein skal ha lekser eller ikkje, men korleis leksene blir brukt, seier Dalland.
Ho meiner heimearbeidet skal vere tilrettelagt for elevane og skal fremje meistring på eiga hand.
Ho trur også det er viktig at elevane får oppgåver dei lærer noko av og ikkje noko dei gjer berre for å ha noko å vise til dagen etter.
Stort behov for leksehjelp
Røde Kors tilbyr leksehjelp over chat. Etter pandemien kom har dei hatt ei auke på over 60 prosent frå elevar som treng hjelp med leksene.
– Det er ikkje alle som har tilgang til god leksehjelp heime, seier frivillig Judith Jing Wen Wong i Røde Kors.
Ho fortel at fleire av dei som tek kontakt er frustrerte, og at dei har behov for motivasjon og støtte i leksearbeidet.
Wong har sjølv opplevd å trenge hjelp til leksene då ho var yngre, då hennar foreldre er frå eit anna land og ikkje snakka så godt norsk.
– Fleire føresette har nok problem med å hjelpe barna med leksene grunna språkbarrierar, seier ho.
Ikkje lovpålagt med lekser
Ifølge opplæringslova er det skulen sjølv som avgjer om dei vil pålegge elevane lekser.
Forsking som er sett på av Utdanningsdirektoratet viser at elevar med låg sosioøkonomisk bakgrunn ikkje lærer like mykje av leksene som andre elevar.
Den viser også at lekser gjer litt betre læring for elevar på ungdomstrinn og vidaregåande skule, men at det er andre skulefaglege faktorar som bidreg meir til elevane si læring.
Leksefri skule
På Nordhus skule har elevane tatt saka i eigne hender, og no jobbar dei for å få ein leksefri skule.
Det trur dei vil gje dei meir tid til fritidsaktivitetar og at hjelpa dei får i skulearbeidet vil vera betre.
Rektor Ståle Brun seier at han lyttar til tilbakemeldingane frå elevane, og at skulen no skal ta opp ulike alternativ til heimelekser med FAU og lærarane.
Han ynskjer at elevane skal komme godt førebudd på skulen, men trur ikkje det vil bli heilt leksefri.
– Det er snakk om ei bevisstheit til leksene og ikkje leksefri, seier Brun.