Hopp til innhold

Her deler kua og solcellene plassen

Både solceller og landbruk krever store områder. Men hva om plantene og solcellene kan dele samme område?

En ku beiter på gresset rett ved siden en av solcelleveggene.

PLASS TIL BEGGE: Med solcellene hengt opp på vegger skal man fortsatt kunne bruke jordet til landbruk.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Det virker som en vanlig solcellepark, sier Gaute Stokkan.

Han er forskningsleder for solenergi og materialer ved Sintef.

Gaute Stokkan som er forskningsleder for solenergi og materialer ved Sintef står foran en av solcelleveggene.

Gaute Stokkan sier at prosjektet vil gi dem svar på om man kan drive jordbruk og høste energi på samme område.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Men det ser ikke helt ut som en ordinær solcellepark. Der man ser for seg fullt av solceller liggende, så står disse oppreist som vegger på jordet.

Den første av sitt slag her i Norge.

– Vi skal bruke den til å forske på mulighetene for å drive jordbruk og høste energi fra solceller samtidig på samme område, sier Stokkan.

Prosjektet kalles for «soldeling»: plantene skal dele sollyset med solcellene.

Les også John gjorde som politikerne ville, men fikk nei likevel

John Ravlo på taket av hytta si på Hafjelltoppen

30 fotballbaner

Det å produsere strøm er noe som krever store arealer.

– I Norge har vi hittil begrenset oss til å legge solpaneler på tak og vegger, men potensialet er langt større ved å ta i bruk landjorda i tillegg, skriver Skjetlein videregående skole i en e-post til NRK.

Skolen skriver videre at man forsøker å finne nye muligheter for energiproduksjon uten at det skal gå ut over natur og miljø.

Flere personer går på et jorde ved Skjetlein. De henger opp solcellepanel på metallbjelker, som ser ut som en slags vegg.
Foto: Jøte Toftaker / NRK

For at en solcellepark skal produsere like mye energi som en vindturbin, kreves det et område på størrelse med 30 fotballbaner.

«Soldeleparken» som ligger ved Skjetlein videregående skole fordeler seg utover et område på størrelse med et mål.

På dette området klarer man å produsere nok strøm til å drive tre husstander.

I en del andre land, blant annet USA og Japan, har denne formen for energiproduksjon fått et visst omfang, men i et land langt mot nord er det behov for å høste nye erfaringer, skriver Skjetlein vgs.

Les også Her forskar elevane med biokol for å betre landbruket i framtida

En mann raker i en åker med lav vekst på Skjetlein videregående skole hvor de eksperimenterer med biokull.

Mange involverte

Det fungerer som vanlige solceller, men man har solceller på begge sidene av «veggen».

Forsiden som er vendt mot øst tar inn litt mer av sollyset enn baksiden som er vendt mot vest. Som kjent går sola opp i øst og ned i vest.

Bakgrunnen for det er at man har mest forbruk her på Skjetlein ved morgenstellet. På den måten har vi størst produksjon for å matche forbruk.

Det sier Gaute Riise Engen som er prosjektleder for Aneo, et energiselskap som investerer i soldelingsparken.

Ane Amundstuen Ringen, avgangselev ved Skjetlein videregående skole, står i forkant av to personer som henger opp et solcellepanel.

Ane Amundstuen Ringen er en av elevene fra den videregående skolen som bidrar med montering av solcellene.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Men foruten om Aneo og Sintef, er også studenter og elever fra NTNU og Skjetlein videregående skole involverte. Studentene med planlegging og elevene med montering.

– Det blir kult å se om man faktisk får til å slå gress mellom solcellerekkene, sier Ane Amundstuen Ringen som er avgangselev ved Skjetlein vgs.

Prosjektet skal holde på de ti neste årene, hvor man håper å samle inn kunnskap om blant annet energiutbytte og avlingsutbytte.

Les også Har funne løysinga på solceller i snø: – Spele på lag med naturen

Snøfonner i bakkemontert solkraftverk, Svalbard