Lar elevene bestemme hvordan seksualundervisningen skal være

– Jeg tror det kan være ganske varierende hvilken seksualundervisning man får på skolen, sier Stine Børø Szell.

Hun er lærer i realfag ved Rosenborg skole i Trondheim.

Szell opplevde at seksualundervisningen hun selv fikk på skolen var mangelfull. Den gangen var det mer fokus på kjønnsorgan og eggcelle møter sædcelle. Da følte hun flere viktige tema falt utenfor.

Nå er hun lærer selv, og har tatt tak for å forbedre seksualundervisningen.

I hennes timer lar hun elevene bestemme selv hvordan seksualitetsundervisningen skal være. Hun lar elevene stille anonyme spørsmål som hun svarer på i klasserommet.

– Du starter med å la elevene få komme med innspill, og så tar du det derifra. Det er da du får de gode diskusjonene. Det er da du får skreddersydd etter akkurat den elevgruppa sitt behov, forteller hun.

Nå ønsker hun at seksualundervisning burde være en del av alle fagene i skolen.

– Alle har på en måte ansvar, fordi dette er så aktuelle spørsmål for ungdommene.

– Vi må egentlig, tenker jeg, ta det opp litt sånn hele tiden, sier hun.

Ikke alene

Szell er ikke alene om å føle at undervisningen kan være mangelfull.

En fersk rapport fra Sex og Samfunn, som er Norges største senter for seksuell helse og rettigheter, viser at lærerne er misfornøyd med kvaliteten og mengden seksualundervisning. De vil også ha mer av det i lærerutdanningen.

Undersøkelsen viser blant annet:

• Kun én av fem lærere mener kvaliteten på seksualundervisningen i dag er tilfredsstillende.
• Over 63 prosent av lærere ser gjerne at det blir mer seksualundervisning i skolen.
• Nesten halvparten av elevene mener kvaliteten på seksualitetsundervisningen i skolen ikke er god.

Stine Solli, leder for seksualitetsundervisning ved Sex og Samfunn, sier tallene gir grunn til bekymring.

Hun tror at grunnen til at lærerne synes kvaliteten ikke er god nok er at de ikke har de verktøyene eller kunnskapen de trenger for å holde seksualitetsundervisning på en god måte.

– Hva må gjøres?

– Det er mange ting. Først og fremst må de som skal holde undervisningen oppleve at de har kompetanse. Utdanningene, sånn som lærerutdanningen, må gi fremtidige undervisere kompetanse i hvordan de skal snakke med unge om seksualitet.

I kartleggingen ble lærerne spurt om hva som kan bedre seksualitetsundervisningen i skolen. Her ble det svart at kompetanse i form av kurs og videreutdanning er viktig.

– Eksisterende undervisere, altså de som er lærere i dag, må også bli tilbudt kompetanseheving gjennom etterutdanning, påpeker Solli.

Altfor lite seksualundervisning

Undersøkelsen viste i tillegg at omtrent halvparten av elevene har hatt fire timer eller mindre med seksualundervisning.

– Hvis du ikke har vært der i løpet av de fire timene. Hvis du har vært syk den ene dagen det var seksualitetsundervisning på skolen, så kan du ende opp med å sitte og ikke ha fått noe særlig seksualitetsundervisning i løpet av grunnskolen i det hele tatt, sier Solli.

Alva Mathilde Sunde Gjersøe, fylkesleder for Elevorganisasjonen i Trøndelag, mener det er altfor lite.

Hun er avgangselev, og har foreløpig ikke hatt seksualundervisning på videregående, men kun noen få timer på ungdomsskolen og barneskolen.

– Vi lærer altfor lite om grensesetting, og altfor lite om seksualitet og seksuell identitet.

– Vi lærer om prevensjon og sånn på barneskolen, og kjønnssykdommer og mensen på ungdomsskolen. Det er egentlig det. Så ser vi en video om samtykke. Det er altfor tynt, sier hun.

Nå ønsker hun at lærerplanen skal ha tydelige tema man skal gå gjennom i seksualundervisningen.

– Vi føler at det egentlig burde vært en egen del av pensum i lærerplanen hva vi skal lære om i seksualundervisning.

Les også Polinas (19) tegninger skal lære VGS-elever om sex

Læreplanene er gode nok

Hedda Huse er avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet. Hun forteller at skolen fikk nye lærerplaner høsten 2020, der temaene seksualitet, kropp og grensesetting var enda mer vektlagt enn tidligere.

– Vi erfarer at lærere og skoler opplever dette som viktige temaer og også etterspør mer kompetanse, blant annet fordi det er et krevende tema å undervise i. Vi synes det er positivt at denne problemstillingen løftes frem, sier avdelingsdirektøren.

Læreplanene beskriver hva elevene skal kunne etter å ha fullført skolegangen sin.

Huse sier at det er skoleeierne og lærerne som er ansvarlig for at kvaliteten på undervisningen er god nok ut fra det som står i læreplanene.

– Læreplanene har relativt overordnede beskrivelser av hva elevene skal lære, uten å legge detaljerte føringer for spesifikke temaer, slik at skolene har rom til å gjøre pedagogiske vurderinger og tilpasse undervisningen til den aktuelle elevgruppen.