Fem år inn i lærerutdannelsen min, undrer jeg meg om skolen er med på å gjøre seksualitet blant elevene til et tabu-tema.
Det er mange gode grunner til å gi unge en god seksualundervisning i skolen. De har spørsmål om alt fra legning, grenser, samtykke, porno, overgrep, kroppspress og kjærlighet. Men i dag får de ikke god nok undervisning.
For all del, undervisningen er blitt bedre. Utdanningsdepartementet lagt opp til en bedre seksualundervisning i læreplanene, og vi går sakte, men sikkert i riktig retning. Likevel legger ikke lærerutdanningen opp til at kunnskapsnivået hos fremtidige lærere er tilstrekkelig for å gi god seksualundervisning.
Det er viktig at vi som lærerstudenter får nok kunnskap til å kunne snakke med elevene om seksualitet.
Det vil hjelpe barn og unge med å få et språk for sin egen seksualitet og kunne sette trygge grenser for seg selv og andre. Kunnskap og ferdigheter til å kunne snakke om dette vil også forebygge seksuell trakassering og overgrep. I dag er det mange ungdommer som ikke klarer å sette grenser for egne seksuelle valg, og mange vet heller ikke hva som er innafor når det gjelder egne og andres grenser.
På lærerutdanningen har jeg blant annet valgt å undervise i naturfag og vet derfor at seksualundervisningen vil bli en del av mitt ansvar. For slik er det i skolen i dag. Det er først og fremst naturfaglærerens ansvar å prate med elevene om dette temaet.
I en undersøkelse om seksualundervisning i skolen gjort av sex og samfunn kom det frem at de fleste lærere synes seksualundervisning er viktig for elevenes helse, men at mange også mente at dette ikke var deres ansvar, eller at de ikke var komfortabel med undervisningen.
Det har blitt en forventing at dette er naturfagslærernes ansvar, eller at man leier inn ekstern hjelp.
Personlig synes jeg at seksualundervisning burde være noe alle lærere skal kunne undervise i. Jeg mener elevene burde kunne snakke om seksualitet, følelser, sex og legning også i fag som samfunnsfag og etikk i KRLE.
I 2020 kom en ny læreplan som legger vekt på folkehelse og livsmestring i alle fag. Burde man ikke da som lærer kunne snakke åpent om sex og seksualitet i klasserommet når det er naturlig og nødvendig, og som en del av elevenes livsmestring?
Når mange lærere ikke er komfortabel med å ta disse samtalene i klasserommet og lærerstudentene ikke føler seg klare, skaper dette et bilde av at seksualitet ikke er noe elevene skal snakke med lærerne sine om.
Mange unge kjenner på skam over egen seksualitet og føler at dette er tabubelagt å snakke om. Her kjenner jeg på et ansvar som fremtidig lærer, men jeg føler meg ikke forberedt.
Vi trenger en ansvarliggjøring som ikke bare får seksualitet inn på læreplanen, men også i lærerutdanningen.
Jeg frykter at dagens lukkede dialog fører til at flere prøver å finne svar på hva sex er gjennom porno, noe som ikke er virkelig. En europeisk undersøkelse har vist at norske barn ser dobbelt så mye på porno som jevnaldrende i andre europeiske land.
Da kan man ikke la være å snakke om hvilke konsekvenser dette gir og hvordan det påvirker barn og unges syn på sex. Selv om du ikke er naturfaglærer.
Seksualundervisning som legger vekt på legning, samtykke, følelser, kjærlighet, porno, grenser, nærhet og nysgjerrighet er noe alle lærere bør kunne snakke med elevene sine om.
Vi som fremtidige lærere har alle et ansvar, men vi trenger kunnskapen og veiledningen som skal til for kunne gi barn og unge en helhetlig seksualundervisning.
