Kvikkleireras har forekommet helt siden forhistorisk tid. Ifølge Norges geologiske undersøkelse (NGU) er det særlig de store og fruktbare bygdene på Østlandet, omkring Trondheimsfjorden og i Namdalen som har vært hardest rammet.
Gjennom tidene har disse stedene blitt utsatt for flere store skred.
Her er de største og mest alvorlige rasene i norgeshistorien:
Gauldalsraset (1345): – Det verste noensinne
Det mest dramatiske skredet som er dokumentert i Norge gikk i Gauldalen i 1345.
500 mennesker i den idylliske dalen i Sør-Trøndelag mistet livet i raset, som kom etter en spesielt regnfull sommer.
Det startet med at sandmassene i fjellsiden gled ut og demte opp elva Gaula. Ifølge islandske kilder var demningen så stor som 30 meter, og gikk på tvers av dalen. Sand- og grusmassene dannet en 14 kilometer lang innsjø i dalen.
Etter en stund braste demningen sammen, og millioner av kubikkmeter med grus, vann og jord veltet nedover dalen. Massene nådde så langt som til Melhus, flere mil unna. 48 gårder og seks kirker ble begravd.
– Aldri før har det gått med flere menneskeliv i et ras i Norge. Dette er den verste typen ras, sier Astor Borge Furseth, som har skrevet bok om skredulykkene i Norge.
Verdalsraset krevde 116 menneskeliv.
Foto: Trondheim kunstforening / NRKVerdalsraset (1893): 116 mennesker levende begravd
Det var midt på natten den 19.mai 1893. De fleste innbyggerne i Verdal i Nord-Trøndelag lå og sov, og ingen ante at Norgeshistoriens største kvikkleireras skulle velte inn husveggene den natta.
Plutselig, og i høy hastighet, kom dalsidene sigende nedover dalen.
Hele 55 millioner kubikkmeter masse oversvømte bygda, og så mange som 116 mennesker omkom i tragedien.
– Det var vanvittige mengder som raste ut, og dimensjonene er større enn mange av oss kan fatte, sier Furseth.
Verdal lå i ruiner, og tilsammen 80 gårder forsvant i kvikkleira den natta.
Sokkelvik-tragedien (1959): Bygda ble skylt på fjorden
Natt til 8. Mai 1959 ble den vesle bygda Sokkelvik i Nordreisa kommune i Troms nesten helt utslettet av et leirras som ble utløst på sjøbunnen.
Raset dro med seg tusenvis av kubikkmeter av grunnen på land. Fire barn og fem voksne omkom i raset, alle i familie med hverandre.
Sokkelvik fra ukerevyen
Også en mengde husdyr gikk med. Det sto bare tre hus igjen i hele grenda etter ulykken. Fire våningshus, tre fjøs, fem sjøhus, to kaier og to små buer, samt tre sjarker og fire spissbåter ble knust og tatt av raset.
Rissaraset (1978): Bygda ødelagt på 45 minutter
Raset i Rissa krevde ett menneskeliv.
Katastrofen inntraff like etter klokka 14 den 29. april i 1978. På gården Fissøya i bygda Rissa i Sør-Trøndelag var de i ferd med å grave ut til et utbygg på ei driftsbygning. Plutselig begynte det å rase.
I løpet av tre kvarter hadde det gått to ras. De rev med seg over 20 hus, og en person omkom.
Skredet forårsaket også store materielle skader på tettstedet Leira på motsatt side av Botnen, da en tre meter høy tsunami slo inn kort tid etter at hovedskredet gikk.
– Det vil rase mer
Selv om raset på Byneset i helga ikke kan måle seg med de største, tror forfatter Furseth at det bare er et forvarsel på ras som vil komme.
– Det er ikke et spørsmål om om, men når det vil rase mer. Nesten hele Trøndelag og store deler ellers i landet er bygd rett på kvikkleire. Det vil garantert rase flere steder.
Furseth mener folk flest har lett for å glemme de store katastrofene når vi bygger nytt.
– Det har gått så mange ras i Trøndelag og Norge at jeg kunne ramset opp i evig tid. Halve landet er bygd på kvikkleire, og det er klart at det er ustødig grunn.
Likevel mener han at det ikke er grunn til frykt.
– I dag har vi så gode varslingssystemer og måleinstrumenter at vi er trygge.
Han får støtte av geolog hos NGU, Kari Sletten.
– Så lenge man vet hva man gjør, er det trygt å bygge og grave i kvikkleire. Men det er viktig at ingen privatpersoner begynne å røre i massene. Da kan det gå galt.
