50 år siden tragedien i Sokkelvik

Natt til 8. Mai 1959 ble den vesle bygda Sokkelvik i Nordreisa kommune i Troms nesten helt utslettet av et leirras som ble utløst på sjøbunnen.

Raset dro med seg tusenvis av kubikkmeter av grunnen på land. Fire barn og fem voksne omkom i raset, alle i familie med hverandre.

Også en mengde husdyr gikk med. Det sto bare tre hus igjen i hele grenda etter ulykken. Fire våningshus, tre fjøs, fem sjøhus, to kaier og to små buer, samt tre sjarker og fire spissbåter ble knust og tatt av raset.

Innslag fra NRKs Ukerevyen i 1959:

Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

VGs papirutgave 8.5.1959 skildret tragedien slik:

- Grått lavt skydekke og tett tåke driver i morgentimene i dag sakte over Reisafjorden hvor to bolighus med bare taket over vannet driver sakte inne ved stranden. To andre bolighus ligger begravd i leire og slam med vannet skvalpende omkring piper og takglugger 200 meter fra det som engang var en strand.

Hør nyhetsmeldingen som ble sendt på radio 8. mai 1959.

Svømte i land

Et av øyenvitnene ga denne dramatiske beskrivelsen til VG.

- Dette var intet skred. Det var et lite stykke Norge med mennesker og hus som ble kuttet av og slengt utfor en bratt helling og ut i sjøen.

Den første som reddet seg selv i land fra kulingen som herjet på havet, Tor Magnus (11).

- Jeg kom meg ut av et vindu og svømme i land. Men jeg tror at mor og mine to søstre ble igjen i huset, sier han til VG i 1959.

Hør utdrag fra programmet "Med trekkopp-kamera i fjernsynets tjeneste. Om TV-Mikkel - NRKs første fjernsynsteam i Nord-Norge." I programmet drar "TV-Mikkel" til Sokkelvik.

Karl Johan Mikkelsen ble kalt for TV-Mikkel. Først i innslaget hører vi journalist Odd Smith-Robertsen (senere ble han distriktssjef i NRK Troms):

Arne Johansen Gjelnes (6) syklet det han kunne til nabobygda for å varsle om det som hadde skjedd. Han traff Aksel Nordby som fikk med seg kjøpmann Arne Hansen som dro innover med en varebil.

- Her inne er vi vant til fred og ro. Jeg kan nesten ikke fortelle hva jeg så, sier Nordby til VG.