Kunstgress forsøpler havet

Kunstgressgranulat er gamle bildekk malt opp til millimetersmå partikler. Det brukes som innfyll på fotballbaner med dekke av kunstgress, og gjør underlaget mykt å spille på. Det finnes ca.1500 kunstgressbaner i Norge i dag.

Miljødirektoratet skeptisk

I følge Miljødirektoratet kan gummi fra kunstgressbaner i Norge stå for cirka 1500 tonn mikroplast årlig. Mange har prøvd å finne løsninger på problemet med plastkulene. Blant annet forskere på NTNU i Trondheim.

– Kunstgressgranulat er en av hovedkildene til spredning av mikroplast i naturen. Vi ser at når banene brøytes for snø på vinteren, så drar brøytemaskinen med seg granulat som havner i dreneringssystemet i banen, sier Julie Benum ved NTNU Technology Transfer.

Det forskerne har utviklet er ei enkel løsning som skal samle opp partiklene som er på vei ned i kumlokkene rundt gressmatta.

Rett og slett en kurv med ei rist i bunnen som slipper vannet gjennom, men som holder på kulene. Idéen kom fra Senter for idrettsanlegg og teknologi ved NTNU, og ble meldt inn for bare et halvt år siden.

Patentsøkt

Søndag var det dags å teste prototypen på kunstgressbanen på Dalgård i Trondheim - i kampen mellom Byåsen og Urædd.

– Dette er lavterskelteknologi, ei veldig enkel løsning, lett å installere, lett å håndtere, og ikke minst rimelig.

Løsningen ble patentsøkt for to dager siden, og prøveprosjektet skal foregå på samme bane gjennom vinteren, sier Benum. Etterhvert skal det også installeres slike filtre på Lerkendal, slik at de får nok data til å utvikle produktet.

Les også:

• Tonnevis med gummi fra fotballbaner går rett i naturen
• Vurderer forbud mot gummikuler
• Bytter ut gummikuler med kork