Hopp til innhold

- Blir ikke grønt før til 17. mai

80 000 kortnebbgås er på vei til hekkeplassene sine, og mange mellomlander for øyeblikket på Innherred i Nord-Trøndelag for å beite. Flere gårdbrukere får nå kompensasjon for å ikke jage gjessene.

Kortnebbgås

Store flokker med kortnebbgjess holder til på Innherred for tida. Ved Borgenfjorden i Steinkjer betyr det at gresset ikke blir grønt før til 17. mai.

Foto: NRK

– Det er ikke så artig å se, for det blir jo aldri grønt. De holder gresset nede til 17. mai, sier gårdbruker ved gården Naust søndre ved Borgenfjorden i Steinkjer, Tore Morten Grande, som har hatt gjess på åkeren siden midten av mars.

Området rundt Borgenfjorden er spesielt populært blant kortnebbgjessene som de siste ukene har både fløyet over Innherred i store flokker – og ikke minst beitet rundt om på åkrene i grupper på flere hundre.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Tore Morten Grande

– Kortnebbgjessene kommer i midten av mars og blir til i mai. Gresset blir ikke grønt før til 17. mai sier gårdbruker Tore Morten Grande i Steinkjer

Foto: Tariq Alisubh

At kortnebbgåsa kommer i konflikt med gårdbrukere når den beiter er ikke noe nytt.

Men enkelte gårdbrukere får nå en symbolsk kompensasjon for å la være å jage gjessene.

For gårdbrukeren på Naust søndre betyr det at han samtidig stiller åkeren sin til disposisjon for forskning.

Ser tydelig forskjell

– På denne ruta har jeg funnet 11 gåseekskrementer, i området hvor jeg har pellet, sier forsker ved Bioforsk Midt-Norge, Anne Kari Bergjord Olsen

Bioforsk har prøvd å dele av områder inne på åkeren for å sammenligne hvordan gresset på åkeren vokser der gjessene kommer til, mot et avgrenset område hvor kortnebbgjess ikke slipper til. I tillegg plukkes det avføring fra fuglene. Dette skal si noe om hvilket beitepress gjessene utgjør.

Vi kan sammenligne de rutene her, med de områdene hvor gåsa har beita, sier Bergjord Olsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Anne Kari Bergjord Olsen

Deler av åkeren er forsøkt skjermet fra kortnebbgjessene slik at man skal kunne sammenligne hvordan gresset vokser der fuglene slipper til mot der hvor gresset vokser i fred. I tillegg telles ekskrementer på åkeren, for å si noe om hvor mye fuglene spiser.

Foto: Tariq Alisubh

Taper 250 rundballer i året

Til sammen 77 gårder i Nord-Trøndelag mottar miljøtilskudd for å la gåsa beite. Beløpet de får er 250 kroner per mål.

– Vi får ikke bukt med plagene selv om vi får noen kroner for å fôre gåsa, men det er klart at det gjør monn, sier Grande.

På Naust søndre spiser gjessene gress tilsvarende 250 rundballer i året. En rundball har en gjennomsnittspris på i underkant av 300 kroner ved kjøp og salg.

–Det er ikke noen lukrativ ordning for bonden i det hele tatt å la gjessene beite på gressarealene sine, sier fylkesagronom i Nord-Trøndelag, Anders Mona.

– Men det er bedre enn ingen ting?

– Ja det er klart dette er bedre.

I år er det satt av 2,8 millioner kroner til friareal for gås i Nord-Trøndelag.

Kortnebbgås

Kortnebbgås på beite. Denne ser rimelig uskyldig ut. Men hvert år mellomlander tusenvis av kortnebbgjess i Nord-Trøndelag. De spiser betydelige mengder gress på de mest populære åkrene. 77 gårdbrukere får nå miljøtilskudd for å la gjessene bare beite.

Foto: Linda Bjørgan