Hopp til innhold

Biskop tar et oppgjør med helvetesbegrepet

Et helvete med djevelen og bålet er en forestilling som vi har forlatt, forteller biskop Herborg Finnset.

Herborg Finnset, biskop i Nidaros bispedømme. Til høyre i bakgrunnen kan vi se preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit. Bildet er tatt i forbindelse med vigslingen av ny katolsk biskop i Trondheim katolske stift 031020.

OPPGJØR MED HELVETESBEGREPET: Biskop Herborg Finnset snakker om forestillingen som et utdatert begrep.

Foto: Bjarte Johannesen / NRK

– Vi vet ikke hva som skjer etter døden, men det vi vet er at veldig mange mennesker har blitt skremt med en fryktelig visjon om helvete i hundrevis av år. Det må vi slutte med.

Herborg Finnset er biskop i Nidaros bispedømme, og hun kjenner godt til hva slags virkning forkynnelsen om helvete har hatt både på barn og voksne.

– Du kan ikke skremme noen til å tro, sier Finnset.

Truet med helvete

Å skremme folk til å tro, har det blitt gjort utallige forsøk på, opp gjennom årene. Da teologen Ole Hallesbys helvetestale ble overført direkte på NRK radio i 1953, ble det bråk.

Hvordan kan du, som er uomvendt - hvordan kan du legge deg rolig til å sove om kvelden? Du som ikke vet enten du vågner i din seng, eller i helvede?

Ledere, både i kirka og i landsdekkende aviser, tok sterk avstand fra innholdet i talen. Helvetesdebatten var i gang, og fikk blant annet fart på oppstarten av Human-Etisk Forbund.

Likevel – noen har sørget for å holde liv i gamle forestillinger, helt inn i vår tid. Ingeborg Senneset, journalist, forfatter og influenser, har kjent det på kroppen.

– Jeg har egentlig aldri vært redd for å dø, men jeg har vært fryktelig redd for det jeg trodde ventet meg etter døden, nemlig helvete.

Som barn var hun overbevist om muligheten for at hun skulle pines til evig tid.

– Det er jo effektivt å si til barn at helvete er et forferdelig alternativ dersom du ikke er snill, men frykt gjør deg bare redd.

Ingeborg Senneset

FRYKTET HELVETE: Journalist og samfunnsdebatant Ingeborg Senneset trodde på helvete lenge etter at hun sluttet å tro på Gud

Foto: Javier Ernesto Auris Chavez / NRK

Senneset ble ikke snillere av å kjenne på denne frykten. Hun ble bare mer skamfull. Troen på helvete satt i henne, lenge etter at hun sluttet å tro på Gud. Først som voksen våget hun å si det høyt, i møte med en terapeut hun følte seg trygg på.

– Jeg satt med bena godt trukket oppunder meg, knærne mot haken. Det hjalp mot en fullstendig irrasjonell, men like fullt angstvekkende, følelse av at noen ville gripe tak i anklene mine og dra meg ned under gulvet i det øyeblikket jeg sa høyt at jeg ikke trodde på Gud.

Mer enn nok helvete på jord

– Jeg blir veldig trist når jeg hører om maktmisbruk som gjør at barn fylles med skam. Hun kunne jo ha fått opplevd troen som trygghet og styrke, men hun har altså opplevd det motsatte.

Biskop Herborg Finnset skjønner at selv om kirka ikke lenger snakker om helvete, så kan forestillingene leve videre.

– Vi kommer ikke unna at det finnes sterke lignelser i Bibelen, hvor Jesus kommer med noen passasjer om helvete, men Jesus snakker inn i en samtid hvor disse forestillingene levde.

Freske i Santa Maria del Fiore av helvete, 1574–1579, av Federico Zuccari.

HELVETE I MIDDELALDEREN: Kunstnere har gjennom alle tider gjengitt helvete som å leve i evig pine

Foto: snl.no

Illusjonen om den negative dødsrikeplasseringen finnes i mange kulturer. I norrøn mytologi beskrives helvete som evig vinter i dødsriket Hel. Forestillingen om helvete synes også tydelig i middelalderkunsten i Den norske kirke. Der finner vi groteske bilder av djevelen og bålet. Bildene har vært brukt som en måte å holde folk fast på, og det har skapt frykt.

Jeg tror jeg må si det så tydelig at dette er en forestilling som vi har forlatt, sier Finnset.

I Kompass, NRK P2s nye livssynsprogram, er hun tydelig på hva hun mener om en slik forkynnelse.

Biskopen er samtidig helt klar på hva hun faktisk tror, og hva mennesker trenger.

– Vi vet jo ikke hva som skjer når vi dør, men jeg tror vi blir tatt vare på. Det vi imidlertid vet, er at veldig mange mennesker opplever helvete på jord, og de menneskene trenger trøst og håp fremfor frykt.

Ingeborg Senneset sier det også kan være mye god omsorg å hente i religiøse miljøer. Men hun understreker at vi må snakke mer om mulige konsekvenser av å vokse opp i både åpne og særlig lukkede trossamfunn i Norge i dag, uavhengig av religion.