Hopp til innhold

Klimaforsker advarer mot grønne sertifikater

I ettermiddag ble den norsk-svenske avtalen om grønne sertifikater undertegnet. Klimaforsker advarer mot ordningen og småkraft produsenter er usikre på om de får nytte av avtalen.

Kraftledninger.
Foto: Fjeldstad, Knut / SCANPIX

- Det er forbrukerne som må betale regningen for de grønne sertifikatene, mener klimaforsker Michael Hoel.

I ettermiddag ble sertifikater til grønne produsenter av miljøvernvennlig undertegnet av olje- og energiminister Terje Riis Johansen og den svenske næringsministeren Maud Olofsson i Stockholm.

- Høyere strømregninger

Avtalen innebærer subsidiering av prosjekt for forbybar energi som vannkraft, vindkraft, bølgekraft og biokraft.

- Produsenter av tradisjonell energi vil nå bli pålagt å kjøpe sertifikater noe som vil bety høyere strømregninger mot at utbyggerne av miljøvernvennlig energi vil få mer støtte, sier Hoel

Forhandlingene om et felles serifikatmarked for Norge og Sveige har tidligere blitt avbrutt fordi den norske regjeringen frykter at ordningen skulle bli for dyr for norske forbrukere og norsk næringsliv.

Forhandlingene med Sverige startet opp igjen i juni 2008, etter de ble avbrutt våren 2006.

- Ikke lønnsomt

Klimaforsker Hoel advarer nå mot ordningen og har lite tro på de grønne sertifikatene.

- I motsetning til i for eksempel Tyskland, så kommer ikke den fornybare elektriske energien som en erstatning for kullkraft i Norge. Når vi nå skal øke satsning på for eksempel vindkraft vil det føre til økt eksport av elektrisk kraft. Det vil føre til lavere inntekt til produsentene og som igjen vil fører til mindre inntekt til stat og kommune, sier Hoel.

Håper

Selskapet Småkraft bygger ut flere elver i Trøndelag, men vet ennå ikke om de får mer penger.

- Jeg har den innstillingen at jeg tror det når jeg ser at det, sier Rein Husebø, direktør i selskapet Småkraft.

Småkraft AS bygger for tiden i Bruvollelva i Snåsa, og i Tua i Verran.

Uenig

I motsetning til klimaforskeren synes Husebø ordningen med de grønne sertifikatene er en god tanke.

- Jeg tror et slikt sertifikatmarked vil øke lønnsomheten ganske kraftig om det blir et marked som er det samme for alle teknologiene, og samme for vind og vann, mener Husebø.