Norsk delikatesse tar av – klarer ikke møte etterspørselen

Den sammenlignes med russisk kaviar og svensk løyrom. Nå vil stadig flere ha en smak av den prisbelønte sikrogna.

Sikrogn servert på restauranten Fagn i Trondheim

DELIKATESSE: Rogn fra norske innsjøer har opplevd en eksplosjon av interesse.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

– Det var en pen sik, sier Bjørn Sandnes.

Han og kompanjong Francis Konow i Rørosfisk er i gang med å dra 900 meter med garn inn i båten.

Vi befinner oss på Aursunden – en innsjø i Røros kommune, som kanskje er mest kjent for å være kilden til Glomma.

Men takket være Sandes og Konow begynner Aursunden å bli kjent for noe mer – i alle fall i kretser hvor gourmeter vanker.

Rogna fra innlandsfisken sik har nemlig blitt en eksklusiv vare, og sammenlignes med russisk kaviar og svensk løyrom.

Francis Konow og Bjørn Sandnes har sløyer sik.

IVRIGE: Bjørn Sandnes (i front) og Francis Konow bruker store deler av september, oktober og november til å ta opp sik. Det er nemlig i disse månedene man er nødt til å fiske siken for at rogna skal være god.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Gullfisk

Sikrogna kan koste opp mot 3000 kroner kiloen, og i vår vant den gull i kategorien «Sjømat foredlet» i Det norske måltid.

Denne organisasjonen deler årlig ut priser til det ypperste av norsk mat, og at et innlandsprodukt konkurrerer ut hele kysten i en sjømatkategori, er nærmest en sensasjon.

Det har også ført til at mange har blitt nysgjerrige på produktet.

– Etterspørselen har hoppet i taket, og vi klarer ikke levere nok, forteller Sandnes.

Sik fanget i innsjøen Aursunden.

SIK: Dette er en fisk i laksefamilien, som hovedsakelig holder til på Østlandet. Den har tidligere ikke hatt rykte på seg som matfisk, men de siste årene har flere fått øynene opp for den.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

I fjor leverte Rørosfisk om lag 350 kilo med rogn, og i år vil de kanskje bikke 8–900 kilo. Men dette er altså ikke nok når bestillingene er på flere tonn.

– Vi måtte nettopp takke nei til en bestilling på 1,3 tonn, sier Sandnes.

– Det er jo en situasjon som er behagelig på en måte, men samtidig skulle vi ønske at vi kunne levert mer.

Bjørn Sandnes i Rørosfisk

SOMMERFERIE: Bjørn Sandnes jobber til vanlig 50 prosent i den lokale banken. Han tar ut sommerferie på høsten, for å fiske etter sik.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Drahjelp fra Michelin-restaurant

At sik er bra mat har Sandnes og Konow visst i mange år, men i konkurranse med de enorme mengdene med fisk som hentes opp langs Norges kyst, har denne innlandsfisken som regel kommet til kort.

Derfor etablerte kompanjongene Rørosfisk AS i 2013, for å forbedre kvaliteten på siken og ikke minst løfte fiskens omdømme.

En av dem som ville gi fisken en sjanse var Jonas Nåvik, som eier Michelin-restauranten Fagn i Trondheim. Nå har sikrogn stått fast på menyen i flere år.

– Kundene er veldig fornøyd med den, sier Nåvik.

Jonas Nåvik, eier og gründer bak Michelin-restauranten Fagn i Trndheim, med en rett bestående av sikrogn.

MESTERKOKK: Jonas Nåvik er gründer og eier av restauranten Fagn, som er belønnet med en Michelin-stjerne.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Det var også Nåvik som insisterte på at Rørosfisk og Femundmat, som foredler fisken, måtte melde sikrogna som kandidat til Det norske måltid.

Han mente den fortjente et større publikum.

Og nå vil altså både grossister og fine restauranter i hele Norge ha en smak av sikrogna. I tillegg sendes noe til Sverige.

Trenger nytt blod

At det er nok sik i vannet til å mette behovet, er fiskerne ikke i tvil om. De samarbeider med Norsk institutt for naturforskning (NINA), og har fått klar beskjed om at bestanden er så stor at det bare er å fiske på.

Utfordringen er derimot at de trenger flere fiskere.

Sandnes, Konow og to gode hjelpere er de eneste som tar opp fisk for Rørosfisk.

I tillegg er det riktignok en håndfull flere som også fisker på sik i andre innsjøer i omegn, men heller ikke samlet klarer fiskerne å møte etterspørselen.

Rogn tas ut av sik.

4 PROSENT: Rogna utgjør kun 4 prosent av fisken som tas opp. En utfordring framover er å få folk til å omfavne resten av fisken, og det jobbes aktivt med å få også blant annet røyket og gravet sik inn på markedet.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Derfor foregår det nå et prosjekt for å revitalisere innlandsfisket og få hanket inn spesielt yngre fiskere.

– Vi er jo 60-70 år hele gjengen, så vi trenger nytt blod, ler Sandnes.

Men at rogna nå har blitt så populær er en god start, og gir håp for fortsettelsen.

Ikke minst håper Sandnes at folk vil omfavne siken mer og mer fordi det er snakk om villfisk, noe som passer godt inn i et bærekraftsperspektiv.

– Dette er starten på et lite eventyr, tror vi. Det er den lille Askeladden som kjemper mot Goliat, ler han godt.

Siste fra Trøndelag

Alf Skille

Fredagens trønderske TV-nyheter

Fredagens trønderske TV-nyheter