Forhatt fugl blir delikatesse

Hver vår og høst raster rundt 80.000 kortnebbgjess i Nord-Trøndelag og Nordland, på vei til eller fra Svalbard. Der spiser den enkelte steder opp halve avlinga til bonden, og koster dermed næringa dyrt.

Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har satt i gang et prosjekt hvor de ser på markedspotensialet for den tidvis forhatte fuglen. Samtidig som bestanden skal ned, mener de ressursen kortnebbgåsa representerer må utnyttes.

Foreløpig er gås nemlig langt mer populært i andre europeiske land enn i Norge.

LES: Nesten ingen spiser kortnebbgås

Kulinarisk workshop

– I prosjektet ser vi på bruk av kjøttet fra kortnebbgåsa. Vi mener kortnebbgåsa har potensial til å kunne bli en lekker, lokal spesialitet ved trønderske restauranter, sier Nina Solbakk i TFoU på deres egen hjemmeside.

Tidligere denne måneden ble det arrangert en kulinarisk workshop som et ledd i TFoUs prosjekt. Der var blant andre flere kokker, Mattilsynet og fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Kokkelandslagets Morten Rathe hadde i oppdrag å lage lekre retter av gåsekjøttet, en råvare som forøvrig var helt ny for ham.

– Rathe hadde ikke tidligere erfaring med kjøtt fra kortnebbgås, men han fant mange spennende måter å presentere kjøttet på: Konfitert gås, gåsepaté, røkt gås, stekt gås og gåsehjerte var noe av det vi fikk se og smake, sier Nina Solbakk.

LES: Bli med på jakt etter kortnebbgås

Flere utfordringer

Ifølge TFoU mente kokkene på workshopen at de gjerne skulle satt kortnebbgås på menyen. Men en utfordring er å avgjøre alderen på fuglen, noe som er viktig siden en eldre gås ikke er like god som en ung.

Det er også en utfordring å få på plass et profesjonelt mottaksapparat for viltet, noe kokkene krever, selv om det er tillatt for restauranter å kjøpe gås direkte fra jegeren.

– Workshopen var svært vellykket blant annet fordi vi fikk disse utfordringene fram på bordet, slik at vi kan se på måter å løse dem på, sier Nina Solbakk.

Internasjonal gåseavtale

I fjor presenterte Norsk institutt for naturforskning (NINA), Bioforsk Midt-Norge og Aarhus Universitet forskning som viser at kortnebbgåsa forårsaker omfattende skader på dyrka mark.

– Ved førsteslått var avlingen på enga med størst beitepress så mye som halvert sammenliknet med de ubeita rutene, sa seniorforsker ved NINA, Jarle W. Bjerke.

Selv om det finnes en kompensasjonsordning for bønder som hyppig har besøk av kortnebbgås i åkeren, utgjør de store beiteskadene en betydelig ulempe for landbruksnæringa.

I fjor høst ble Norge, Danmark, Nederland og Belgia i en ny internasjonal avtale enige om at bestanden av kortnebbgås må reduseres til 60.000.

LES: Internasjonal plan om forvaltning av kortnebbgås