Hopp til innhold

Julekortene er i ferd med å forsvinne

Tradisjonen med julekort sliter i en tid med andre lynraske måter å sende en julehilsen på. Snart kan de være borte.

Brukte julekort som selges på antikvariat

SENDER DU JULEKORT? Her ligger fire og fire sammen i ei plastlomme, kanskje blir de til glede for nye lesere.

Foto: Anders Werner Øfsti / NRK

Desember er kanskje ikke favorittmåneden til postbudet. Det er travle dager med pakker som skal både hit og dit. Men enda tyngre var det i den før-digitale tida.

Den gangen et viktig budskap fra tanter, gamle naboer, fjerne slektninger eller bekjente skulle bæres fram. Budskapet var stort sett enkelt:

God Jul og godt Nyttår!

Julekort med nisser på gris

Det er ikke sikkert alle på kortet gleder seg like mye til jul.

Nisse på vei med sekken sin

På vei med gaver til store og små.

Graut og gris

Graut og gris går igjen på mange av de gamle kortene.

Snødekt landskap med skispor

Snøen var alltid dypere før. Hvis du savner det kan du jo alltids kjøpe deg et gammelt julekort å se på.

Glædelig Jul

Når gulvet var vaska, fugleneket hengt opp og julekortene sendt; Da var alt klart til en glædelig jul.

Så sent som i 2017 sendte vi 10 millioner julekort. Nå er nesten 70 prosent borte. Bare de siste fem årene er millioner av julekort «forsvunnet». I år regner Posten med at det bare blir sendt 3,3 millioner kort.

– Brevvolum generelt har gått nedover siden årtusenskiftet. E-post har erstattet A-post, sier pressesjef Kenneth Pettersen i Posten Norge.

En tung jobb

Nå kjører postbudet bil og slipper ofte unna med fellespostkassestativ. Før måtte budet gå mange kilometer på ruta si. Med veska over skuldra til en og en postkasse.

Snøen var sikkert dypere, minusgradene flere, veiene glattere og snøføyka svei i ansiktet.

Den gangen måtte postbudene holde seg i form fram mot julemåneden, for eksempel ved å spille venstreback på Rosenborg.

– Den veide sine kilo den postveska, ja. Særlig på starten av ruta. Du merka det når det var tid for julekort, sier Trond Henriksen.

Men julekortene han bar på, var etterlengta.

Av og til ble postbudet invitert inn på kaffe, minnes den tidligere Rosenborg-spilleren.

– Det var hyggelig, men vi satt jo på nåler. Vi hadde det travelt.

Trond Børge "Rambo" Henriksen på lagbilde fra Ullevål under cupfibnalen i fotball 1990. Dls-429PMe8

Trond «Rambo» Henriksen bar postveska i Trondheims gater mellom treninger og kamper gjennom hele fotballkarrieren. Kanskje det la grunnlaget for knallharde taklinger?

Foto: Morten Holm / NTB

Skal du sende julekort i år?

I en liten bruktbutikk

På denne tiden av året skulle postkassa vår egentlig bugna av kort med nisser, snødekte landskap, småfugler i fuglenek eller kanskje noe annet riktig nasjonalromantisk. Alle med en liten hilsen på baksida.

Men postkassa er tom for julekort. Hvor har det blitt av dem?

Mange gamle kort har i alle fall havnet i en bruktbutikk i Storgata i Oslo. Her har Johan Emil Kallevik samlet hundretusenvis. Sortert i plastlommer og kategorisert etter fylke, motiv, eller tegner av motivet.

– Jeg har to avdelinger. Her borte har vi de som koster 50 kroner og mer. Der borte koster de fra 25 kroner og oppover.

Fire og fire kort er plassert sammen i plastlommer. De står i bokser på rad og rekke inne i lokalet. Johan trekker et tilfeldig kort opp.

– Her er et av Per Krohg. Han har utsmykka blant annet Oslo rådhus. De fleste store kunstnere har tegna julekort.

Johan Emil Kallevik driver antikvariat i Storgata i Oslo hvor han selger brukte julekort.

Johan Emil Kallevik har levd av å selge gamle postkort i 27 år.

Foto: Anders Werner Øfsti / NRK

– Lettere med Snapchat

Margrete Røskar Brenna er 17 år og har lørdagsjobb i butikken til Johan.

– Det er mange som kommer innom. Mange samlere. Johan bruker å si at den beste gaven til foreldregenerasjonen er gamle postkort, men det er også mange ungdommer som kommer innom. Det er «in» med bruktbutikker.

Har du sendt julekort noen gang?

Jeg prøvde meg faktisk litt i fjor. Jeg syntes det var så trist at de gamle slektningene sendte og ikke fikk noen tilbake, men det er jo lettere å bare sende en melding på Snapchat.

Likevel er det koseligere med et ekte kort, sier 17-åringen.

– Det er jo veldig spennende når det kommer et personlig kort i posten. Det er skatter fra fortida – og så er jo kortene veldig fine å se på. De varer lenge.

Margrete tar opp et kort og leser.

«God Jul og ett godt Nyttår ønskes fra din gamle venninne Irene. Skal hilse fra Guldborg».

Navnene indikerer kanskje at det er ei stund sida det ble skrevet.

Margrete Røskar Brenna

Margrete Røskar Brenna synes det er litt trist at julekortene er i ferd med å forsvinne.

Foto: Anders Werner Øfsti / NRK

Hang dem opp på ei snor

En SMS eller en snap sliter ikke på ryggen til postbudet, men selv postmann Henriksen savner julekortene.

Han tenker tilbake på da han travet gatelangs i Trondheim mellom treningsøktene på Lerkendal.

– Vi sendte jo ikke bare kort til andre byer og steder, men også til folk i samme by. Det var jo litt koselig. Jeg husker mora mi brukte å tre kortene på ei snor som hun hang opp, så alle kunne lese.

Det er litt vanskeligere å tre Tiktok-meldinger på ei snor. Det kommer neppe noe antikvariat i framtida som selger gamle snaper eller sms-er heller.

Hilsningene på en liten juledekorert pappbit ser ut til å bli borte.

Men – med det dør kanskje også et aldri så lite ekstra stressmoment i jula.

For i det øyeblikket det var for sent å sende en hilsen tilbake, dukket det opp et julekort til i postkassa. Fra en gammel grandonkel eller ei venninne du hadde glemt å skrive God Jul! til.

Bærre lækkert

Kasse på kasse, reol på reol. Hvis du ikke får noen julekort selv lenger, kan du alltids kjøpe deg noen gamle.

Foto: Anders Werner Øfsti / NRK