Hopp til innhold

Fant 1500 år gammelt bøttebeslag – figurer viser menneskeofring

Arkeolog omtaler funnet i en åker i Trøndelag som eksepsjonelt.

Keltisk bøttebeslag

KELTISK BESLAG: Dette keltiske beslaget er omtrent 1500 år gammelt. Antakelig røvet med hjem til Stjørdal på vikingtokt i Irland.

Foto: Håkon Beistad

De tre brødrene Jørgen, Joakim, Preben Korstad og Håkon Beistad fra Stjørdal, var ute med metalldetektorene sine på leting i helga. Det de fant var svært spesielt. Nesten like spennende som funnet fra bronsealderen som de gjorde i 2017.

– Det er et keltisk bøttebeslag, og dette er et sjeldent funn. Vi fant også en mynt fra Midtøsten, fra 800-tallet. Vi skjønte ikke hva det var vi fant med det samme, men så det var noe spesielt, sier Jørgen Korstad til NRK.

Etter nærmere undersøkelser fant de ut at bøttebeslaget ligner på noe som ble funnet i Osebergskipet. Ett av de mest kjente norske vikingskipene. Beslaget har et hode på hver side, med emaljerte felter i midten.

– Beslaget ble brukt på keltiske bøtter og det stammer nok fra år 500 til 700, forteller Korstad.

– Et eksepsjonelt funn

Dette bekreftes av arkeolog i Trøndelag fylkeskommune, Lars Forseth.

– Dette er et eksepsjonelt funn. Det ser ut som en slags Buddha-figur, men har ikke noe med buddhisme å gjøre. Det er nok fra Irland eller Skottland, og trolig tatt med til Norge som tyvgods. Nå må jeg ta forbehold fordi jeg bare har sett dette på bilder, men det ligner veldig på belaget som ble funnet i Osebergskipet, sier Forseth til NRK.

Også arkeolog Aina Heen Petersen ved NTNU Vitenskapsmuseet mener dette er et relativt sjeldent funn i Norge.

– Det ser ut til å være et beslag som var festet på et irsk hengekar av bronse, som kom til Norge i løpet av vikingtiden. Det ser vi spesielt på emaljen i midten av beslaget. Opprinnelig hadde hvert kar to-tre slike beslag, og de er ganske sjeldne. Det er faktisk det første i sitt slag i Trøndelag, og det fjerde funnet av denne typen i Norge, opplyser Pettersen.

Hobbyarkeologer fra Stjørdal

HOBBYARKEOLOGER: Brødrene Preben, Jørgen og Joakim Korstad gjorde sammen med Håkon Beistad nye funn i helga.

Foto: Håkon Beistad

Funnet er nå sendt til Vitenskapsmuseet i Trondheim, hvor det konserveres og blir tatt vare på.

Det var broren Preben som fant beslaget, og det var nærmest euforisk stemning da de ble klar over hva som lå nede i jorda.

– Du kan trygt si vi var en glad gjeng. Vi satte oss ned og så på funnet, og tok bilder vi publiserte etter hvert, sier broren Jørgen Korstad, en av de såkalte detektorbrødrene fra Stjørdal.

Det var lokalavisa Bladet som først omtalte saken, etter at brødene hadde publisert funnet på sin Facebook-side i helga.

Stor interesse for historie

– Det er historieinteressen som driver oss, og vi finner mye som forteller om historien her i Stjørdal. Vi finner gjenstander på gårdene, og mange gårdeiere setter stor pris på det vi finner. Vi finner mye som forteller om gårdshistorien her, sier Korstad.

Men helgas funn overgår det meste brødrene har gjort tidligere. For beslaget ligner altså på det som satt på en lignende bøtte som ble gravd ned med Osebergskipet i 834.

Kelterne drev med menneskeofring, og på hankens festebeslag er det et bilde av to emaljerte figurer som sitter med korslagte ben og hakekors på brystet. De henrettede satt da med bena i kors, akkurat slik figuren på beslaget som ble funnet på Skatval gjør.

Jørgen og Joachim fra Stjørdal

HISTORIEINTERESSERTE: Jørgen og Joakim Korstad mener Stjørdal var en sentral plass i vikingtida. De har gjort flere funn i kommunen med metalldetektorene sine de siste årene.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Jørgen Korstad mener Stjørdal var en sentral plass i Trøndelag i tidligere tider.

– Vi vet at Stjørdal var et maktsenter i jernalderen, ikke minst fordi mange av dem som møtte til Frostatinget kom fra Stjørdal. Vi har også mange helleristninger fra Hegra ned til Skatval. Dette gjør at jeg tror Stjørdal var et maktsentrum. Vi gjorde også et stort funn fra bronsealderen i 2017. Så det har nok bodd mye mer folk her, enn vi har trodd, sier Jørgen Korstad.