Hopp til innhold

Bøtte rommer brutal historie

Osebergfunnet gir fra seg stadig nye hemmeligheter. Ei "Buddha"-bøtte av barlind kan inneholde en historie om grufulle henrettelser.

Osebergskipet inneholdt grufulle hemmeligheter.
Foto: Scanpix

Da utgravingsavnsvarlig for Osebergskipet fant ei bøtte av tre under utgravingene, kalte han den for Buddha-bøtta på grunn av figurmotivene på beslaget. Men beslagene på bøtta forteller trolig en helt annen og mer grotesk historie.

 

Fra utgravingen av Osebergskipet.
Foto: Scanpix

Lignet Buddha

Trebøtta ble begravd sammen med Osebergskipet i 834, men siden funnet for 100 år siden har forskerne hatt lite eller ingen kunnskap om den. Grunnen til at utgravingsansvarlig Gabriel Gustafson kalte bøtta for ei Buddhabøtte, var at beslaget hadde motiv i form av en figur som kunne minne om Buddha.

Foraktet av Julius Cæsar

Men ifølge en avhandling av førsteamanuensis Laszlo Berczelly ved Kulturhistorisk Museum/Universitetet i Oslo, ligger det atskillig mer barbariske ritualer bak motivet på beslaget. Disse ritualene var visstnok så blodige at selv Julius Cæsar omtalte dem med forakt.

- Bøtta er trolig laget av kelterne på 6-700-tallet i England/Wales eller Irland og senere røvet av vikingene, sier Berczelly til Aftenposten. I avhandlingen som snart er ferdig, viser han til en barbarisk tradisjon som kelterne hadde, og som kanskje er bakgrunnen for motivene på bøtta fra Osebergskipet.

Henrettet og tørket

- Unge menn ble ofret for å være budbringere til gudene. Etter henrettelsen ble likene utstilt til allmenn beskuelse, plassert sittende og med ryggen mot en stake på en plattform slik at de tørket ut. De henrettede sitter og har beina i kors slik figurene på "Buddha-bøtta, forteller Berczelly.

Ikke umulig

Terje Gamsun ved Midgard historisk senter i Horten sier til NRK at man ikke skal se bort fra at Berczellys teori har noe for seg.

- Bøtta er laget av barlind. Derfor kan den ikke brukes til å oppbevare drikke i, for barlinden ville ha satt en forferdelig smak på innholdet. Derfor kan den ha hatt en rituell bruk, tror Gansum.

Gansum mener det forskes altfor lite på Oseberg-funnet.

- Det skyldes selvsagt for lite ressurser, men mer forskning på dette funnet hadde helt sikkert fått fram informasjon som ville endret historien.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark