Hopp til innhold

De første bildene fra superteleskopet overgår all forventning

Det sylskarpe bildet av stjernen som blir kalt TYC 4212-1079-1, er mer enn det astrofysikere hadde turt å håpe på.

Stjernen kalt TYC 4212-1079-1. Bildet er tatt at romteleskopet James Webb.

BLINKE BLINKE STJERNELILL: Eller skal man si blinke, blinke TYC 4212-1079-1, som denne stjernen faktisk heter.

Foto: NASA

Romteleskopet «James Webb» ble skutt opp 25. desember i fjor. Etter drøye to måneder i verdensrommet kan Nasa melde at alt står bra til.

For kort tid siden mottok de nemlig teleskopets første høyoppløselige bilde, og eksperter verden over er fra seg av begeistring.

– Dette er først og fremst et bevis på at teleskopet fungerer som det skal, og nå er det nok mange som har trukket et lettelsens sukk. Ting man ser i dette bildet gir oss et hint om hva teleskopet vil kunne levere på sikt, sier forsker Håkon Dahle til NRK.

Den norske forskeren er blant de første i verden som får bruke James Webb-teleskopet til eget arbeid. Han deltar i flere prosjekter som har fått innvilget observasjonstid det første året.

Det nye bildet gir både Dahle og forskere verden over fornyet tro på at superteleskopet vil kunne gi ny og verdifull kunnskap om universet i årene som kommer.

Les også Superteleskopet kan se over 13 milliarder år tilbake i tid

Romteleskopet «James Webb»

– Designet leverer

Arbeidet med å planlegge og bygge «James Webb» starta for hele 25 år siden. Målet var å bygge det kraftigste teleskopet noensinne. Dette betød at man måtte komme opp med et optisk design som var heller dristig.

– I dag kan vi bekrefte at dette spesielle designet kommer til å levere, sier Nasa-astrofysiker Thomas Zurbuchen i en pressemelding.

For å demonstrere sine evner, fokuserte «James Webb» på en enkelt stjerne kalt TYC 4212-1079-1. Avstanden mellom stjernen og teleskopet er 2000 lysår.

Selv om teleskopet fokuserte på selve stjernen, er optikken såpass følsom at også bakgrunnsstjerner og galakser er synlige i bildet.

Og det er disse objektene som gjør forsker Håkon Dahle mest glad og forventningsfull.

Håkon Dahle i kontrollrommet på et observatorium på Hawaii.

Her befinner Håkon Dahle seg i et kontrollrom på et observatorium på Hawaii.

Foto: H.DAHLE

Fjerne galakser

Webb-teleskopet er på størrelse med en tennisbane og har kostet omtrent ti milliarder amerikanske dollar å få til. Det befinner seg i en bane rundt sola, omtrent 1,5 millioner kilometer utenfor jordens bane.

Tilsammen består «James Webb» av 18 segmenterte speil.

Bildet av stjernen TYC 4212-1079-1, som nå sirkulerer nettsider over hele verden, er ikke særlig spesiell i seg selv, men i bakgrunnen ser ekspertene ting som aldri før har vært synlig på samme måte.

– Bildet er dominert av en stjerne fra vår egen galakse , men i bakgrunnen ser vi fjerne galakser. Sammenligner man dette med bildene som ble tatt av det gamle Hubble-teleskopet, så ser man at disse galaksene har en mer regulær form. Man ser mange fine spiral-galakser, sier Dahle.

Et av målene er at de skal klare å se enda fjernere galakser.

– Man må gjøre flere analyser for å se hvor stort potensialet er, men det virker veldig lovende, sier den norske forskeren.

James Webb-teleskopet

James Webb-teleskopet befinner seg nå omtrent fire ganger lenger unna jorda enn det månen gjør.

Foto: CHRIS GUNN / AFP

– Dette er framtiden

I løpet av de kommende seks ukene skal teleskopet være ferdig med sine tilpasninger i verdensrommet. Deretter vil det starte sine siste forberedelser før de vitenskapelige operasjonene kan starte.

Det forventes at man vil være i gang i løpet av juni måned.

Les også På denne planeten tror forskere det regner diamanter

Bilde av Neptun fra 1989. Bildet er tatt av romsonden Voyager 2.

Med sitt infrarøde lys er det forventet at superteleskopet vil komme med flere avsløringer i tiden som kommer.

– Teleskopets ytelse hittil er mer enn vi kunne ha håpet på, sier Jane Rigby. Hun er en amerikansk astrofysiker som jobber ved Goddard Space Flight Center.

– Dette er framtiden fra nå av. Uten å løfte en finger kan vi takket være «James Webb» se på galakser langt tilbake i tid.