Refser helseministerens sukkersvar – kalles passiv og utydelig

– Jeg opplever at helseministerens svar er utydelig, passivt og unnvikende.

Det sier ernæringsfysiolog Tine Sundfør etter å ha sett helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) delta i TV-serien «Helsekost Furuseth».

Der er også Sundfør selv med som veileder for programleder Else Kåss Furuseth og fire andre deltagere som vil ned i vekt.

I den femte episoden av serien utfordret Furuseth helseministeren på hva hun ønsker å gjøre for å bedre utfordringene nordmenn har med overvekt.

Svarene hun ga, imponerer ikke Sundfør.

Lurer på hva Kjerkol mener

Over halvparten av Norges befolkning er overvektige.

Helseministeren blir direkte utfordret på nordmenns matvaner, spesielt på sukkerholdig mat og drikke – som for eksempel smågodt.

– Det går an å se på avgiftssystemet, men det gir noen flere konsekvenser. Det gir konsekvenser for produsentene, det gir konsekvenser for mer omfattende problemer. Grensehandel blir også et tema, sier Kjerkol i serien.

Kjerkol sier også at det mangler nok kunnskap på det å øke prisene.

– Vi er ikke motstandere mot å se på avgiftssystemet, men vi kan ikke ensidig fokusere på det. For det å gjøre det så mye dyrere å røyke har en helt beviselig effekt. Mens det å gjøre det veldig mye dyrere med sukkerholdig mat og drikke, har vi ikke samme gode evidens på at hjelper.

Dette får Sundfør til å stusse.

– Da lurer jeg på hva Kjerkol egentlig mener, og om hun har satt seg inn i forskningen som foreligger på feltet. Det syns jeg vi kan forvente at helseministeren har, siden fedme og dets følgesykdommer er en av de aller største folkehelseutfordringen i Norge i dag.

Mener det er mer enn nok god dokumentasjon

– Det foreligger betydelige faglig dokumentasjon som viser at pris som virkemiddel. Spesielt sukkeravgift er vist å bidra til redusert sukkerinntak og gi gunstige helsegevinster i befolkningen. Det er godt oppsummert den internasjonale rapporten «Health Taxes to Save Lives». WHO har også anbefalt prisvirkemidler som et kostnadseffektivt tiltak, sier Sundfør.

Hun viser også til en ny rapport som beregner at de totale samfunnskostnadene for fedme er 68 milliarder kroner årlig.

– Dersom vi kan spare noen av de milliardene som fedme koster Norge kan vi vel bruke disse til å støtte norske produsenter til omlegging av sin drift, slik at de kan produsere sunne norske matvarer.

Skuffet over Kjerkol

– Det er skuffende at Kjerkol nær avviser avgifter og viser til grensehandel og hensynet til produsenter. Avgifter er noe av det mest effektive vi kan bruke for å dytte forbruk i sunnere retning.

Det sier Mina Gerhardsen, generalsekretær for Nasjonalforeningen for folkehelsen.

– Folkehelseinstituttet har dessuten vist at kutt i sukkeravgift ikke ga noe kutt i svenskehandel. Eneste «gevinst» ble billigere godteri her hjemme, og med det økt forbruk.

– Hensyn til produsenter bør heller ikke trumfe hensyn til helse. Erfaringen med brus viser dessuten stor evne til å få fram gode alternativ uten sukker, forteller Gerhardsen.

Glad for debatt

På kritikken svarer helseminister Ingvild Kjerkol at hun vet at avgifter og reguleringer virker. Samtidig mener hun at overvekt og fedme må møtes helhetlig.

Kjerkol sier også at siden serien ble spilt inn i juni i fjor, har folkehelsemeldingen blitt lagt fram.

– Den røde tråden i arbeidet med folkehelsemeldingen er å redusere sosiale forskjeller, fremme god psykisk helse og tilrettelegge for sunne levevaner – også et sunnere kosthold. Dette er faktorer som henger sammen med overvekt og fedme. Vårt mål er at folk skal leve lange, gode og friske liv.

Skal finne gode virkemidler

Derfor vil hun se på flere ting for å bedre nordmenns helse og sørge for at tiltakene treffer bedre.

– Ett av tiltakene våre i folkehelsemeldinga er derfor å sette i gang et eksternt utredningsarbeid om virkemidler­ for å fremme et sunt kosthold. Slike virkemidler kan for eksempel være økonomiske virkemidler.

– Jeg utelukker derfor på ingen måte at en sukkeravgift kan være en del av en helhetlig strategi, men jeg vil avvente utredningsarbeidet for å se forslagene i en helhet før vi konkluderer.

Utvalget skal også se på eventuelle virkemidler for å gjøre sunn mat billigere, noe som kan være like viktig som å gjøre usunn mat dyrere, ifølge Kjerkol.

– Samtidig handler kosthold om å skape gode levevaner. Vi retter derfor flere tiltak mot barn og unge. Blant annet skal vi utvikle verktøy for at flere skal få skolemat, se på aldersgrense for energidrikk og verne barn og unge mot markedsføring av usunn mat og drikke.