Skjedde Slaget på Stiklestad eller er vi blitt lurt?

Det regnes som en av de viktigste hendelsene i Norgeshistorien. Men var det noen gang et slag på Stiklestad i 1030, eller ble Olav den hellige drept i et bakholdsangrep av danskekongen?

Ekkofilm/NRK

Olav den hellige ble drept i slaget på Stiklestad 29. juli i 1030. Det har sannsynligvis både du og jeg lært på skolen. Slaget markerer et viktig vendepunkt i vår historie. Det regnes som starten på kristendommen og Norge slik vi kjenner det i dag.

Men stemmer det?

I den nye serien «Olav» forsøker Kristofer Hivju og kona Gry Molvær Hivju å finne svar om den myteomspunne vikingkongen. I sin jakt finner de minst 17 ulike kilder, som forteller 17 forskjellige versjoner av det som skjedde den sommerdagen i Trøndelag for snart 1000 år siden.

Noen forteller om et storslått slag med tusenvis av menn, mens andre setter spørsmålstegn ved om Olav døde på Stiklestad i det hele tatt, eller om han ble myrdet i et bakholdsangrep?

Nå skal vi se nærmere på noen av kildene, i håp om å komme nærmere et svar.

Overmannet av en hærskare

Vi starter med den eldste kilden vi har, nemlig Sigvat Tordsson, som ble kalt Sigvat Skald. Han diktet et hyllestkvad til Olav den hellige i år 1040, rundt 10 år etter slaget på Stiklestad. Han forteller at Olav ble møtt av en hærskare av menn.

Men Sigvat Skald var ikke på Stiklestad da Olav døde. Han var på pilegrimsreise i Europa og hadde dårlig samvittighet for at han hadde forlatt kongen sin. Da han skrev hyllestkvadet ti år senere, var han blitt skalden til Magnus den Gode som var sønnen til Olav den hellige, og nå konge i Norge. Det er jo ikke sikkert at han klarte å være helt nøytral da han gjenskapte historien til faren til sjefen.

Spørsmålet er, hvor mye kan vi egentlig stole på de gamle skaldekvadene?

– Man regner med at de gamle skaldekvadene er autentiske. De er diktet på en helt spesiell måte og fulgte strenge regler for oppbygning. Derfor var det vanskelig å forandre på dem når man fortalte dem videre, sier middelalderhistoriker Tore Skeie.

Han vet hva han snakker om. I 2018 kom han ut med boken Hvitekrist, som handler om Olav den hellige og hans tid, og er det første bindet i et større verk om vikingtids- og middelalderhistorie.

– Det er ingen tvil om at det var et slag på Stiklestad. Skaldekvadene forteller om en brutal kamp, med kamprop, piler, skadede og døde – også Olav selv. Men de forteller ikke at det nødvendigvis var et stort slag med tusenvis av krigere, slik den senere tradisjonen framstiller det.

Det finnes ingen fysiske bevis for at det noen gang har vært et stort slag på Stiklestad, ifølge arkeolog Axel Christophersen ved NTNU.

– Vi har ikke funnet noen spydspisser eller andre gjenstander fra slaget. Det er ikke så rart, for det gikk et stort leirras her i 1893, som forandret landskapet helt, forteller han.

Derfor kan vi ikke vite helt sikkert hvor slaget sto eller hvor stort det egentlig var.

Men flere utenlandske kilder setter spørsmålstegn ved om det var et slag på Stiklestad i år 1030 i det hele tatt?

Hemmelig bakholdsangrep

Den første skriftlige kilden som omtaler slaget, er Adam av Bremen i år 1070. Han var en tysk prest, forfatter og historiker. Han lanserer tre mulige scenarier om hvordan Olav døde:

  • Olav ble drept i kamp
  • Olav ble offentlig hånet og drept av troløse
  • Olav ble snikmyrdet på oppdrag fra danskekongen

Han får støtte av Florence av Worcester, en engelsk munk og krønikeskriver på 1100-tallet. Worcester skriver at Olav ble drept i et bakholdsangrep.

Kan de ha rett?

Professor Randi Bjørshol Wærdahl ved institutt for historie og klassiske studier på NTNU, tror ikke det.

– Den nære, norrøne sagatradisjonen er veldig sterk. Utenlandske kilder hadde avstand til hendelsene: De var ikke like godt kjent med det som skjedde i Norge på denne tiden og de skrev det også ned i ettertid, sier hun.

Nå nærmer vi oss kjernen i dette mysteriet. Alle historiene om Olavs dødsfall ble nemlig skrevet ned etter at han var blitt etablert som helgen av kirken.

Det kan jo ha endret fremstillingen av de faktiske hendelsene, og det er viktig å huske på når vi skal til neste kilde.

Symboltung stein

I en av de eldste og mest kjente kongesagaene våre, kalt Ågrip, står det at Olav mister sverdet, lener seg mot en stein med åpne armer og ber enn bønn før han dør.

Denne steinen som Olav skal ha lent seg på, står utstilt ved alteret i Stiklestad kirke i dag. Den ble funnet under en restaurering av kirka i 1929. Problemet er bare at det kan ikke ha vært akkurat denne steinen.

– Nei, den er undersøkt av geologer hos Riksantikvaren og den stammer trolig ikke fra dette området. Denne steinen er også i minste laget til å lene seg på, sier arkeolog Axel Christophersen.

Problematisk hviskelek

Snorres «Heimskringla» fra ca. 1220 har blitt stående som en slags offisiell versjonen som beskriver slaget på Stiklestad, og at Olav den hellige ble drept der.

Men det er et problem også her. Snorre skrev ned historien 200 år etter slaget fant sted. Og som vi alle vet, så kan det skje en del med historier som blir fortalt fra person til person gjennom 200 år. Hvis du noen gang har prøvd å leke hviskeleken, så skjønner du hva jeg mener.

Det finnes altså få bevis for at det faktisk har vært et slag på Stiklestad, og hvordan Olav den hellige egentlig døde vil sannsynligvis forbli et mysterium for alltid.