Olav den helliges kropp ble bevart i Nidarosdomen helt frem til 1500-tallet før den ble borte. På den tiden var det vanlig tradisjon i middelalderen å knekke av ben og sende rundt til andre kirker.
Og påstander om at en relikvie i den katolske kirka i Oslo virkelig er Olav den Helliges leggbein har vakt oppmerksomhet.
Leter
I Trondheim jobbes det nå for å gjøre undersøkelser som kan si mer om hvor helgenkongens legeme er.
I følge historien er det under gulvet i Nidarosdomen at helgenkongen ligger begravd, sammen med mange andre viktige kvinner og menn. Men de leter fortsatt etter hans legeme.
– I denne kista er det levninger etter 14 personer, som lå begravet under Nidarosdomens kor. Vi ønsker nå å få undersøkt levningene nærmere og hvis vi får lov ta prøver av levningene, sier Steinar Bjerkestrand, direktør i Nidaros domkirkes restaureringsarbeider til NRK.
Er Olav den Hellige ikke blant de 14 i stålkista, tror mange at han er begravd langt under gulvet ved høyalteret i Nidarosdomen. Her er det aldri gjort utgravinger før.
– Målet er å få restene etter Olav den Hellige plassert på høyalteret i Nidarosdommen til 1000 års jubileet i 2030, sier Bjerkestrand.
Positiv
Biskopen i Nidaros, Tor Singsaas, er positiv til at det nå gjøres nærmere undersøkelser.
–Jeg synes det er veldig interessant og viktig om det lar seg gjøre, sier Singsaas.
Sterke krefter i Trondheim er også i sving for å få gjort utgravinger som kan bekrefte at en relikvie i den katolske kirka i Oslo virkelig er hellig Olavs leggbein.
Gentest
– Den beste måten å få dokumentert at leggbenet i den katolske kirka virkelige tilhører Olav den Hellige er å finne halvbroren Harald Hardrådes benrester. Da kan vi få gjort en gentest, og få bekreftet at dette stemmer, sier direktøren ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, Steinar Bjerkestrand.
På motsatt side av elva for Nidarosdomen lå det i middelalderen et kloster. Under det som var høyalteret i den gamle klosterkirka midt i gata, skal Olav den Helliges halvbror ligge begravet.
Men å få grave frem det som kan være slektningen, som ligger her, kan bli vanskelig.
– Riksantikvaren er restriktiv med å gjøre arkeologiske undersøkelser på kulturminner under bakken som er urørt og ikke trua, sier Axel Christophersen, arkeologiprofessor ved Vitenskapsmuseet, NTNU.