Hopp til innhold

Vil vise fram mer av samisk historie – her måtte reinen gå 40 mil for å finne beite

I gamle dager vandret tamrein fra langt inne i Sverige, og helt ut til Trøndelagskysten. Nå er flere av de gamle ferdselsvegene merket.

Reinsdyr på Varpneset ca. 1910

Reinsdyr samlet på Varpneset i Namsos først på 1900-tallet. Etter at de hadde svømt over Lokkaren fra vinterbeite på Otterøya.

Foto: Wilhelm Thome/Hågensens Fotoarkiv

I flere hundre år har samene brukt kysten som beiteområde for rein om vinteren. I dag kjøres reinen ofte med bil. Men i gamle dager gikk de store reinflokkene fra Sverige, og helt ut til kysten.

Nils Roger Duna og Håkon Hermanstrand

Nils Roger Duna (til venstre) og Håkon Hermanstrand på Varpneset, med Lokkaren og Otterøya i bakgrunnen.

Foto: Espen Sandmo / NRK

I Namsos har Botnan og omegn historielag nå merket flere av de gamle ferdselsvegene fra innlandet til kysten. Det er satt opp skilt som forklarer hvordan reindriftsnæringen fungerte for flere hundre år siden.

– Et fantastisk arbeid

– Det er et fantastisk arbeid som er gjort for å kartlegge og synliggjøre denne historien. Som ofte er ukjent for de fleste i dag, sier historiker Håkon Hermanstrand ved det samiske kultursenter Saemien Sijte i Snåsa i Trøndelag.

Les også: Gunilla: – Jeg har lyst til å satse på reindrift, men klimaendringene gjør det vanskeligere

Gunilla Påve Wilks
Gunilla Påve Wilks

Nils Roger Duna er leder i det lokale historielaget, og kan mye om samisk historie og bosetting rundt om i Midt-Norge.

– Samene var jo i langt større grad en del av lokalbefolkningen i vårt distrikt enn i dag. Både de som drev med rein, og de som ikke gjorde det. I dag er ikke det samiske like synlig lenger. Derfor er det viktig å vise fram denne historien.

I Namsos er det satt opp slike informasjonsskilt om gamle ferdselsveger på fire steder. Blant annet på Varpneset ved Lokkaren, som er den del av den store Namsenfjorden mellom fastlandet og Otterøya.

Også i Grong og Verdal er det satt opp lignende skilt som forteller om hvor tamreinen gikk i gamle dager.

Gikk 40 mil fra Åsele

– Hit kom de med reinsdyra fra hele Namdalen, fra Vefsn i Nordland, og helt fra Åsele i Västerbottens län i Sverige for å la reinsdyra beite på øya om vinteren. De vandret veldig langt for det livsviktige vinterbeite. Og til slutt måtte reinsdyra svømme over Lokkaren ut til Otterøya, forklarer Duna.

Fra Åsele til Namsos er det nesten 40 mil. Det tok altså flere dager å få alle reinsdyra ut til kysten, og tilbake igjen om våren.

Informasjonsskilt på Varpneset

Informasjonsskiltet på Varpneset er satt opp like ved Finnbukta, der reinsdyrene i gamle dager var samlet før de svømte over Lokkaren.

Foto: Espen Sandmo / NRK

Gjennom årene har Nils Roger Duna registrert mange sørsamiske boplasser i naturen, og noen av dem husker han også selv. Andre har han fått kjennskap til gjennom venner i det sørsamiske miljøet.

– Bostedene ble lagt på plasser som ga beskyttelse mot vær og vind. Her finner vi tørkestativ for kjøtt, skohøy og garn. Her har det vært aktivitet, sier han.

Les også: Reindriftsnæringa føler seg ignorert

Tor Gunnar Nystad, Sametinget, på befaring Storheia Fosen. Folk og vindmøller skimtes i bakgrunnen.
Tor Gunnar Nystad, Sametinget, på befaring Storheia Fosen. Folk og vindmøller skimtes i bakgrunnen.

Sørsamisk språk

Nå er det de gamle samiske ferdselsvegene han har registrert. Og informasjonsskiltene har naturligvis tekst på både sørsamisk, norsk, engelsk og tysk.

– Det er så bra at de bruker det sørsamiske språket på denne måten. For dette er jo ikke bare historie. Det er jo et levende samisk samfunn her i dag også, som bruker kysten til beite, sier Håkon Hermanstrand fra Saemien Sijte.

Informasjonstavle Varpneset

Informasjonsskiltene har tekster på både sørsamisk, norsk, engelsk og tysk. De forteller litt om den samiske historien i distriktet.

Foto: Espen Sandmo / NRK

Nils Roger Duna håper flere vil registrere samiske boplasser og ferdselsveger også andre steder enn i Trøndelag.

– Folk har kanskje glemt hvor stor plass det samiske hadde i mange norske lokalsamfunn i tidligere tider. Derfor er det viktig å vise det fram slik vi har gjort her i Namsos, slik at historiene om samene kan leve videre, mener han.

Informasjonstavle Varpneset og Nils Roger Duna

Nils Roger Duna har samlet det meste av informasjonen om de gamle samiske ferdselsvegene, og forteller de frammøtte om arbeidet de har lagt ned.

Foto: Espen Sandmo / NRK

Siste fra Trøndelag