Hopp til innhold

Frykter viktig historie blir borte

Mange av de sørsamiske kulturminnene i Trøndelag forsvinner raskere enn de blir registrert. Nå frykter flere at viktig historie går tapt.

Nils Roger Duna

Nils Roger Duna er redd restene etter den sørsamiske historien blir borte.

Foto: Kjartan Trana/NRK

Birgitta Fossum

Museumsdirektør Birgitta Fossum mener mangelen på registreringer av samiske boplasser gir et feilaktig bilde av historien.

Foto: Ristin Persson / NRK

Nils Roger Duna har vært miljøkoordinator hos politiet i Nord-Trøndelag, og er opptatt av den sørsamiske historien i nærområdet. NRK ble med ham til gammelt sørsamisk bosted ved Namsenfjorden i Namsos-området.

Her bodde det folk helt fram til 1960-tallet, men nå er sporene etter naustgamma, båter og storgamma snart helt borte.

– Ser ringen etter gamma

– Dette er en gammel gammeplass. Vi ser tydelig ringen hvor gamma stod, og vi ser at de har hatt et tilbygg ved inngangen. Lite av dette vises i dag, men jeg husker det var folk her på 1960-tallet, forteller Duna.

Gjennom årene har han registrert mange sørsamiske boplasser i naturen, og noen av dem husker han også selv. Andre har han fått kjennskap til gjennom venner i det sørsamiske miljøet.

– Bostedene ble lagt på plasser som ga beskyttelse mot vær og vind. Her finner vi tørkestativ for kjøtt, skohøy og garn. Her har det vært aktivitet, sier Nils Roger Duna.

Mange boplasser

Mens Beatles lå på hitlistene og vi fikk TV, krølltang og folkevogn så levde det folk under fjellet her. De drakk av bekken og tørket kjøttet. Laget båter og sleder under fjellet, og det meste ble gjort på den eldgamle måten.

– Bare i Namsos-distriktet er det mange slike boplasser. Noen er registrert, men langt ifra alle. Svært få i dag kjenner til bostedene, og det er veldig viktig å ta vare på plassene og registrere dem, mener Duna.

Samisk bosted

På denne plassen bodde det sørsamer fram til 1960-tallet.

Foto: Kjartan Trana/NRK

Museumsdirektør Birgitta Fossum ved Saemien Sijte i Snåsa er redd mangelen på registreringer kan gi et skjevt og feilaktig bilde av den trønderske historien.

– Ikke rettferdig bilde

– De sørsamiske kulturminnene som vi registrerer, forsvinner raskt. Samene levde jo i pakt med naturen, og derfor kommer sporene etter dem bort ganske fort. Jeg mener dette ikke gir et rettferdig bilde av den sørsamiske kulturen. Mange områder er ikke registrert, og da ser det ut som det ikke har vært samisk nærvær der. Det er ikke bra i det hele tatt, mener Fossum.

Nils Roger Duna håper flere nå fatter interesse for den sørsamiske historien.

– Det ble ikke snakket så mye om slike plasser tidligere. Jeg mener det er veldig viktig og verdifullt å ta vare på denne historien som svært få vet av i dag, sier han.