Graver etter gull i flomvannet

Flomvannet har knapt krøpet tilbake før de er i gang, gullgraverne. Ikke så rart kanskje, for store vannmasser i høy fart flytter på jord og stein, og da kan nye, glitrende skatter dukke fram, om enn ikke helt av seg selv.

Hemmelige steder

På huk ved elvekanten sitter Roger Straume og sirkulerer vann og grus i vaskepanna. Han gransker nøye.

– Ja, jeg finner gull, men ikke mye. Ikke mye, men noe er det også her ved Driva.

For det er ingen hemmelighet at han er her i dag. Det står på gullgraverbloggen som han og en kompis lager.

– Men vi røper ikke alle plassene vi er på nei, sier Straume.

Gullfeber

Dagens leting foregår altså ved Granmo camping ved bredden av Driva i Oppdal om noen skulle være i tvil.

Her har de installert ei vannpumpe og ei vaskerenne, stor type, kjøpt i Sverige. Resten er graving og graving og vasking. Time etter time.

– Vi ble bitt av gullfeber via Discovery. Og det er jo godt å komme seg ut, sier Straume.

Han bedyrer at det er en hobby.

– Blir du rik av det?

– Nei, det er ikke store penger. Vi går i minus hver gang vi er ute og leiter, men.

– Må ha mer

De startet altså med å se Discovery og Gold rush, så var Gullgraverskolen neste steg.

– Hvor mye finner du på en dag?

– Her ved Driva kan det vel dreie seg om en 10–50 korn på en dag om vi er på riktig plass.

– Og hva er målet?

– Jeg skal lage et smykke til datteren min, men da må jeg vel finne 10–20 gram. For det skal være et solid smykke.

– Hvor mye har du funnet da?

– Siden i fjor har jeg funnet et halvt gram, sier Straume og henger i. Det er mye som skal vaskes.