Hopp til innhold

Gjorde oppsiktsvekkende funn på jorde: – Forandrer synet vårt på området

Arkeologene har verken brukt spade eller gravemaskin. Det er ved bruk av georadar at de sjeldne og stjerneforma gravhaugene nå er avdekka.

Funn etter scanning med georadar i Vinne i Verdal

STJERNEFORMA: Det er avdekka flere gravhauger og mange spor etter bosetting etter bruk av georadar i Vinne i Verdal.

Foto: NIKU

– Det er helt fantastisk.

Slik beskriver arkeolog Manuel Gabler fra Norsk institutt for kulturminneforskning funnene som er gjort i Verdal i Trøndelag.

Han har analysert dataene fra georadaren, og sier at funnene ikke er hverdagskost.

Her er det nemlig avdekka flere gravhauger og mange spor etter bosetting.

Manuel Gabler, arkeolog

Arkeolog Manuel Gabler beskriver funnene som er gjort som fantastiske.

Foto: Randi Wilsgård / NRK

I tillegg er det funnet en skipsforma struktur.

Det er steiner som er plassert slik at det ligner på et skip, men det er ikke noe som tyder på at det er ligger en ekte båt der.

– En høy konsentrasjon av spesielle funn er alltid gøy å jobbe med, sier den engasjerte arkeologen.

Les også: Uheldig viking mistet sølvskatt i Stjørdal: – Et eksepsjonelt funn

Hele sølvskatten funnet i Stjørdal
Hele sølvskatten funnet i Stjørdal

Han er glad for at georadarundersøkelsen i området har vært vellykka.

Georadar ble også brukt for å finne Gjellestadskipet i Halden.

Ikke vanlig med stjerneforma gravhauger

– Det mest oppsiktsvekkende er de stjerneforma gravhaugene vi ser.

Det sier Lars Forset, som er arkeolog i Trøndelag fylkeskommune. Han forteller at slike gravhauger er veldig sjeldne.

Lars Forseth, spesialrådgiver og arkeolog ved Trøndelag fylkeskommune og Geir Grønnesby, prosjektleder ved NTNU Vitenskapsmuseet

Lars Forseth er spesialrådgiver og arkeolog ved Trøndelag fylkeskommune. Her sammen med Geir Grønnesby, prosjektleder ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Det finnes rundt 130 stjerneforma gravhauger i Norge. Vel 100 er funnet i Trøndelag.

Gravfeltet i Vinne i Verdal inneholder rundt ti slike gravhauger. Forseth sier det er eksepsjonelt at det finnes så mange, så tett.

I disse gravhaugene er det ikke funnet graver. En teori er at de er tomme fordi de er laga for å minnes folk som for eksempel kom bort på sjøen.

Kjøretøy med georadar

Dette kjøretøyet med georadar er brukt i arbeidet.

Foto: Randi Wilsgård / NRK

Les også: Denne kvinna er over 700 år gammel

Middelalderkvinnen ved NTNU Vitenskapsmuseet
Middelalderkvinnen ved NTNU Vitenskapsmuseet

Et nytt innblikk i historien

Undersøkelsene i Verdal er en del av prosjektet «Bønder på land – vikinger på havet, Trøndelag fram mot 1030». Her settes søkelyset på omveltningene i samfunnet i siste del av jernalderen og tidlig middelalder.

– Det vi har funnet forandrer synet vårt på området i jernalderen, sier Forseth.

Han mener at Verdal, og særlig Vinne-området, framstår som et mye viktigere sentrum enn tidligere antatt.

Jorde i Vinne i Verdal scannet med georadar

Jorde i Vinne i Verdal skannet med georadar

Foto: NIKU

Sjeldne metalldetektorfunn

Jordet som er undersøkt i Verdal er ett av tre steder i Trøndelag hvor arkeologene i prosjektet har brukt georadar. Den moderne teknologien gjør at store områder kan undersøkes uten å grave i jorda.

Området i Vinne i Verdal er valgt ut blant anna på grunn av informasjon fra flyfoto og på grunn av mange metalldetektorfunn i området.

Les også: Anders (34) trodde først han hadde funnet et pipelokk

Smykke fra vikingtiden
Smykke fra vikingtiden

Anders Fortun har blant anna funnet flere sjeldne smykker i denne åkeren.

Ellen Grav, arkeolog ved NTNU Vitenskapsmuseet, forteller at fem av smykkene er hengesmykker fra vikingtid, nærmere bestemt fra 900-tallet.

Ellen Grav, arkeolog ved NTNU Vitenskapsmuseet med smykker funnet i Vinne i Verdal

Ellen Grav er arkeolog ved NTNU Vitenskapsmuseet. Her holder hun smykker som ble funnet i Vinne i Verdal.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Disse har vært vanlig å bruke sammen med perler i et halskjede.

Fortun har også funnet ei bronsespenne forma som en fugl. Grav tror den sjeldne fuglespenne er laga mellom år 700 og 800.

Før metalldetektorsøk ble vanlig var det funnet bare ti slike spenner i Norge.

Smykker funnet etter bruk av georadar i Vinne i Verdal

Smykker funnet under metallsøking i Vinne i Verdal.

Foto: Åge Hojem / NTNU
Fuglespenne/-smykke funnet i Vinne i Verdal

Fuglespenne/-smykke funnet i Vinne i Verdal.

Smykker funnet i Vinne i Verdal

Smykker funnet i Vinne i Verdal.

Brikker i et puslespill

Prosjektleder Geir Grønnesby fra NTNU Vitenskapsmuseet er imponert over totaliteten i funnene. Han er også glad for at et jorde som er dyrka i mange generasjoner fortsatt kan fortelle så mye om vår historie.

Prosjektet har som mål å fortelle mer om prosesser knytta til statsdannelse, religionsskifte og rikssamling i tida før slaget på Stiklestad i 1030.

Manuel Gabler og Anders Fortun

Arkeolog ved NIKU Manuel Gabler sammen med Anders Fortun som har gjort mange funn i åkeren.

Foto: Randi Wilsgård / NRK

Nå skal dette ses på ved hjelp av arkeologiske funn og ikke bare skriftlige kilder som «Snorres kongesagaer».

Funnene fra Verdal utgjør en liten bit av puslespillet som nå settes sammen for å få et helhetlig bilde av de siste hundreårene før det berømte slaget.

Les også: Detaljerte beskrivelser viser hvordan egypterne balsamerte sine mumier

mumier
mumier