Gjorde oppsiktsvekkende funn på jorde: – Forandrer synet vårt på området

– Det er helt fantastisk.

Slik beskriver arkeolog Manuel Gabler fra Norsk institutt for kulturminneforskning funnene som er gjort i Verdal i Trøndelag.

Han har analysert dataene fra georadaren, og sier at funnene ikke er hverdagskost.

Her er det nemlig avdekka flere gravhauger og mange spor etter bosetting.

I tillegg er det funnet en skipsforma struktur.

Det er steiner som er plassert slik at det ligner på et skip, men det er ikke noe som tyder på at det er ligger en ekte båt der.

– En høy konsentrasjon av spesielle funn er alltid gøy å jobbe med, sier den engasjerte arkeologen.

Han er glad for at georadarundersøkelsen i området har vært vellykka.

Georadar ble også brukt for å finne Gjellestadskipet i Halden.

Ikke vanlig med stjerneforma gravhauger

– Det mest oppsiktsvekkende er de stjerneforma gravhaugene vi ser.

Det sier Lars Forset, som er arkeolog i Trøndelag fylkeskommune. Han forteller at slike gravhauger er veldig sjeldne.

Det finnes rundt 130 stjerneforma gravhauger i Norge. Vel 100 er funnet i Trøndelag.

Gravfeltet i Vinne i Verdal inneholder rundt ti slike gravhauger. Forseth sier det er eksepsjonelt at det finnes så mange, så tett.

I disse gravhaugene er det ikke funnet graver. En teori er at de er tomme fordi de er laga for å minnes folk som for eksempel kom bort på sjøen.

Et nytt innblikk i historien

Undersøkelsene i Verdal er en del av prosjektet «Bønder på land – vikinger på havet, Trøndelag fram mot 1030». Her settes søkelyset på omveltningene i samfunnet i siste del av jernalderen og tidlig middelalder.

– Det vi har funnet forandrer synet vårt på området i jernalderen, sier Forseth.

Han mener at Verdal, og særlig Vinne-området, framstår som et mye viktigere sentrum enn tidligere antatt.

Sjeldne metalldetektorfunn

Jordet som er undersøkt i Verdal er ett av tre steder i Trøndelag hvor arkeologene i prosjektet har brukt georadar. Den moderne teknologien gjør at store områder kan undersøkes uten å grave i jorda.

Området i Vinne i Verdal er valgt ut blant anna på grunn av informasjon fra flyfoto og på grunn av mange metalldetektorfunn i området.

Anders Fortun har blant anna funnet flere sjeldne smykker i denne åkeren.

Ellen Grav, arkeolog ved NTNU Vitenskapsmuseet, forteller at fem av smykkene er hengesmykker fra vikingtid, nærmere bestemt fra 900-tallet.

Disse har vært vanlig å bruke sammen med perler i et halskjede.

Fortun har også funnet ei bronsespenne forma som en fugl. Grav tror den sjeldne fuglespenne er laga mellom år 700 og 800.

Før metalldetektorsøk ble vanlig var det funnet bare ti slike spenner i Norge.

Brikker i et puslespill

Prosjektleder Geir Grønnesby fra NTNU Vitenskapsmuseet er imponert over totaliteten i funnene. Han er også glad for at et jorde som er dyrka i mange generasjoner fortsatt kan fortelle så mye om vår historie.

Prosjektet har som mål å fortelle mer om prosesser knytta til statsdannelse, religionsskifte og rikssamling i tida før slaget på Stiklestad i 1030.

Nå skal dette ses på ved hjelp av arkeologiske funn og ikke bare skriftlige kilder som «Snorres kongesagaer».

Funnene fra Verdal utgjør en liten bit av puslespillet som nå settes sammen for å få et helhetlig bilde av de siste hundreårene før det berømte slaget.