Hopp til innhold

Det er én spesiell sak Tore Strømøy aldri har klart å glemme

Nå fullfører programlederen en dokumentar om den mystiske Agnes Waade – en historie han startet på for mer enn 30 år siden.

Tore Strømøy

ET LITE ARKIV: Tore Strømøy har en perm med diverse dokumenter og avisutklipp som handler om Agnes Waade. Permen har han tatt vare på siden 1989.

Foto: Vegard T. Blakstad / NRK

Agnes Waade ble på 80-tallet kjent som kvinnen fra Leksvik i Trøndelag som stadig vekk rømte til skogs.

I avisene ble hun nærmest beskrevet som ei villkvinne.

I 1989 fikk Tore Strømøy, som fersk journalist, klarsignal fra NRK om å lage et program om denne kvinnen.

Men av ulike grunner måtte han etter hvert legge saken på hylla.

– Det har plaget meg at jeg aldri ble ferdig med dette prosjektet, sier han.

Ble stemplet som åndssvak

Agnes Waade var født i 1927. Hun var den yngste av fire søsken, og vokste opp på en gård i Leksvik i Trøndelag.

Den lille jenta var ikke som de andre søsknene. Hun hadde ikke språk, og det tok lang tid før hun lærte å både sitte og krabbe.

Da Agnes skulle starte på skolen kunne hun fremdeles ikke snakke, og hun virket redd for å møte de andre barna.

Flere mente at jenta ikke hørte hjemme i et klasserom. Dette førte til at moren fikk datteren undersøkt, og det ble raskt konkludert: Agnes Waade var åndssvak.

Skammen i heimen var stor, og jenta ble gjemt vekk på familiens gård. Der ble hun værende. År ut og år inn. Nesten ingen visste at Agnes eksisterte.

Agnes Waade vinker.

Agnes Waade fra Leksvik i Trøndelag. Hun hadde en karakteristisk hvit stripe i håret sitt.

Foto: Privat

Hvorfor velger Agnes å gjemme seg?

På 1980-tallet begynte Agnes Waade å rømme hjemmefra.

I Leksvik ble hun omtalt som ei dame med store psykiske problemer, men det var ingen som forsøkte å finne ut hvorfor hun valgte å stikke av.

Dette var én av grunnene til at Tore Strømøy ønsket å komme til bunns i saken.

Agnes prøvde å fortelle noe, men hun hadde ingen stemme. Derfor ville jeg forsøke å være stemmen hennes, sier han.

I tillegg innrømmer Strømøy at han som ung ble fascinert av den litt mystiske damen.

– Vi hørte jo om Agnes fra Leksvik som rømte i ett sett. Og jeg husker vi syntes det var litt snålt og spennende.

I forkant av arbeidet hadde programlederen allerede notert en del stikkord fra saken han startet på i 1989. Etter hvert som den nye dokumentaren utviklet seg, dukket en del ubehageligheter opp.

– Jeg har fått bekreftet mye av det jeg fryktet i forkant av saken. Som jeg ikke helt turte å tro på. De dårlige følelsene jeg hadde for drøye 30 år siden, viser seg å stemme.

VGs forside hvor man ber om at Agnes Waade må få hjelp.

Slik så VGs forside ut 15. juli i 1982.

Fikk feil diagnose

Historien om Agnes Waade er spesiell, men kanskje ikke så unik som man skulle tro.

Det å bli behandlet dårlig dersom man var litt annerledes, har nok mange kjent på.

Først da Agnes ble voksen skjønte man at kvinnen på ingen måte var åndssvak – derimot hadde hun en medfødt hørselsfeil.

Tore Strømøy.
Foto: Vegard Blakstad

Gode hjelpere sørget etter hvert for å gi Agnes den hjelpen hun fortjente. Saken til leksvikkvinnen ender i rettssystemet. Det var også denne slutten unge Strømøy så for seg da han startet arbeidet i 1989.

– I de gamle skissene mine er slutten på dokumentaren klar. Der kommer en jublende Agnes ut fra Høyesterett. Hun har fått pengene sine og kan bosette seg i Oslo. Hun skal endelig få leve sitt eget liv.

Men slik ble det ikke.

Hva er det som gjør at en kvinne i 50-årene stadig rømmer hjemmefra, og hvorfor får hun ikke den hjelpen hun trenger?