Frykter dommen mot Kristoffer kan endre sauenæringen

I bygda Leksvik falt det nettopp en dom som sier at sauer ikke får lov til å streife i et avgrenset område av utmarka der.

Saken har vokst seg stor og har satt følelser i sving også utenfor Trøndelag.

Saken handler om hvor sauer har lov til å beite, og om de får lov til å gå utenfor kjerneområdene sine for beiting, såkalt streifing.

Sauebønder er redd dommen vil sette standard for andre deler av landet.

– I praksis handler dette rett og slett om at livsgrunnlaget og ressursgrunnlaget til gården vår er sparket bein for, sier sauebonde i Leksvik, Kristoffer Moan.

Han tapte saken i jordskifteretten mot en annen grunneier.

– Dommen er et godt bilde på hvilken retning bruken av utmarka i Norge er i ferd med å ta, sier beite- og utmarksrådgiver i organisasjonen Norsk sau og geit, Per Fossheim.

Han frykter utmarka blir gjort stadig mer utilgjengelig for beitende husdyr.

Vanskeligere å være sau

Antallet sauer i Norge har vært ganske stabilt gjennom hundre år.

Men det er langt færre som har sau, og de som har sau, har flere dyr.

Dette er en ønsket politikk.

Men med endringene i landbrukspolitikken, kommer også nye problemstillinger og en dragkamp om hvem som skal ha lov til å bruke utmarka.

– Tidligere var det sau på mange gårder, og det var en felles aksept for at dyra måtte bevege seg i utmarka på tvers av mange eiendommer for å finne mat, sier Fossheim.

Nå er det stadig flere som vil ha sin bit av naturen, og det er ikke samme toleranse for at sau kan gå på privat eiendom og lete etter mat.

– Det er en fare for at det går mot en privatisering av bruken av utmarka, og folk går til retten for å avklare, sier Fossheim.

Beiter utenfor allmenningen

Leksvik er kjent for at det har vært mye beiting av sau og geiter der opp gjennom tidene.

På 1800-tallet ble det opprettet en såkalt allmenning her.

Det vil si et område som flere gårdbrukere sammen kan bruke og hvor de slipper dyra sine på beite. Et fellesområde.

Allmenningen i Leksvik er en av landets største.

Den dekker et område på 111 kvadratkilometer.

Nå står striden om sauer kan ha lov til å bruke terrenget utenfor dette området også.

Om sauene har en streifbeiterett.

Sauene vet ikke hvor grensene går, og kan av og til vandre utenfor allmenningen.

En fersk dom i Trøndelag jordskifterett sier at sauer som bruker allmenningen i Leksvik ikke har lov til å streife i utmarka til grunneier Arnstein Tømmerås.

– Vi gikk til retten for å få avklare om sauene har en beiterett, og vi tenker bruke utmarka til eget beite for storfe, sier Tømmerås.

Dømt til å holde sauen unna

Tømmerås grenser ikke til allmenningen. Men sauer har allikevel kommet over på hans eiendom, og noen av dyra har også brukt tid i hagen til familien.

Dommen slår fast at sauer ikke skal streife over til hans eiendom.

Dette gjelder blant annet Kristoffer Moan sine dyr.

– For oss handler det om å avklare ansvar, sier Tømmerås.

– Det er ganske dramatisk og det har vært noen skikkelig tunge dager, sier Moan.

Han investerte i nytt sauefjøs i 2015, og har tre hundre sauer som er ute i marka hver sommer.

Mener lovverket er fra en svunnen tid

Lovverket som ligger til grunn for dommen er fra 1960.

Fossheim mener det er problematisk at lovverket er tilpasset en annen virkelighet i jordbruket enn dagens.

– Loven er fra en tid hvor det var sauer på mange bruk, og innstillingen til beitedyr var en annen. Så lenge det er samme antall dyr som skal ut på beite, trenger dyrene et større rettslig vern av beiteretten sin.

Han mener jordskifterettene på et vis blir tvunget til å dømme slik de gjør, når lovverket er som det er.

Han viser til at dommen i Leksvik er prinsipiell, og det er blitt flere slike dommer som begrenser sauenes rett til å beite, de siste årene.

– Særlig gjelder dette i områdene Vestland, Sørlandet og deler av Telemark.

Han sier det i 1980 ble gjort et forsøk på å utarbeide en ny NOU som ville endre gjerde- og beiteloven, men at lovutvalget ble parkert fordi problemstillingen var så konfliktfylt.

Frykter presedens

– Vi har benyttet oss av utmarka i generasjoner og har forvaltet det på en god måte syns jeg. At vi skal bli fratatt på en måte rettigheter i utmarka over natta, det er hard, sier Bjørnar Buhaug.

Han er også sauebonde i Leksvik.

Det flere frykter, er at dommen i jordskifteretten skal skape presedens.

De er redd andre grunneiere vil vise til dommen, og bruke den til å avspise enda mer av områdene sauene kan være på.

– Hvis ikke streifbeiteretten gjelder på en plass som Leksvika så klarer jeg ikke se hvor den skal gjelde overhodet. Og er det slik at ingen sauebonde i Norge skal kunne benytte seg av streifbeiteretten så er beitenæringa ute i et stort problem etter min mening, sier Buhaug.

Tømmerås mener redselen til saueeierne er overdrevet.

– Det har vært mange dommer tidligere om streifbeiterett som har bikket begge veier. Dette er spørsmål som må avklares med hver enkelt grunneier, sier Tømmerås.

Kunne vært unngått med gjerde

Bakgrunnen for at saken i det hele tatt havnet i retten var at Tømmerås ønsket å avklare hvem som har ansvaret for et flere kilometer langt sperregjerde som er satt opp i utmarka.

Det er 19 år gammelt og trenger vedlikehold.

Norsk sau og geit mener at det å sette opp mange gjerder i utmark i seg selv er problematisk.

– Dette berører også rein og andre dyr som trekker over mye de samme områdene som sau. Det er heller ikke en ønsket utvikling hvis en mener noe med matsikkerhet, og vil at beitedyr skal benytte seg av den store ressursen som utmarka er, sier Fossheim.

06.11.23: Saken er oppdatert med et sitat og mer bakgrunn om sperregjerdet.

Les også Da Arvid sto i sitt livs kamp, mistet han det han hadde mest kjært