Mandag var Fosen-aksjonistene på audiens hos kongen.
Hun forteller at kongen og kronprinsen viste forståelse for situasjonen.
– Vi kunne vise følelser og vi følte at vi ble sett.
I forrige uke sendte Fosen-aksjonistene en henvendelse til kongehuset.
Aksjonistene møtte kongen og kronprinsen klokken 12.15.
– Veldig spesielt
Før møtet snakket NRK med Jåma som snart skulle gå inn til kongen og kronprinsen.
– Jeg synes det er veldig fint at vi får komme inn til kongen på så kort tid. Det betyr jo at han også mener at det er en viktig sak.
Like før helga satt ledergruppa i Fosen-aksjonene utenfor slottet. Mandag fikk de komme inn.
Foto: Dan Robert Larsen / NRKHun er den tredje i sin familie som har bedt om audiens hos kongen.
– Det er veldig spesielt for meg å være her i dag, sa hun.
– Hva vil du snakke med kongen og kronprinsen om?
– Jeg synes det er viktig å få frem det menneskelige perspektivet i dette. Det er en stor psykisk belastning for de som kjemper denne kampen hver dag.
Dette sa aksjonistene før møtet med kongen:
Audiens betyr «mulighet til å bli hørt».
Kongen tar imot personer i audiens for at de skal få mulighet til å redegjøre for en sak eller en organisasjon.
De som har audiens mandag er:
- Elle Nystad, leder NSR-Nuorat
- Elle Rávdná Näkkäläjärvi
- Ella Marie Hætta Isaksen
- Petra Laiti, leder av Suoma Sámi Nuorat
- Nella-Stina Wilks Fjällgren
- Ingke Jåma
- Mihkkal Hætta
Demonstrasjoner
11. oktober 2023 var det to år siden Høyesterett bestemte at tillatelsene til vindkraftanleggene på Fosen er ugyldige.
Å gå til kongen for å be om hjelp
Fredag 13. oktober ber Fosen-aksjonister om audiens hos H.M. Kong Harald.
De viser til en gammel samisk tradisjon om å gå til kongen for hjelp som en siste utvei og når alle andre muligheter er prøvd.
Samme dag får de svar fra kongehuset. Aksjonistene får audiens hos kongen.
H.M. Kong Harald og kronprins Haakon tar imot aksjonistene mandag 16. oktober kl. 12.15 på Slottet.
Aksjonistene avsluttet sine sivile ulydighetsaksjoner på fredag. Lørdag gikk mer enn tusen mennesker i demonstrasjonstog for å vise støtte til Fosen-saken.
Men hjelper det å gå til Kongen?
Hva kan Kongen gjøre?
- Sveip videre
En gammel tradisjon
– Nå ser vi oss nødt til å vende tilbake til en urgammel samisk tradisjon om å gå til Kongen, talte Ella Marie Hætta Isaksen under aksjonene fredag utenfor slottet.
Å be kongen om hjelp har lang tradisjon, ikke bare blant samer. Allerede fra 1500-tallet sendte og leverte folk bønnskrift eller klageskrift til kongen.
Audiens betyr «mulighet til å bli hørt».
Kongen tar i mot personer i audiens for at de skal få mulighet til å redegjøre for en sak eller en organisasjon.
Se hvilke samer har bedt om kongens hjelp.
Alta-aksjonister gikk også til kongen
Under Alta-kampen i 1981, for over 40 år siden, fikk samiske aksjonister audiens hos kongen.
I januar 1981 ba to av de samiske sultestreikerne om å møte kongen for å legge frem aksjonsgruppas syn på utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget.
Få timer etter henvendelsen til kongehuset fikk Mikkel Eira og Nils Gaup svar, kong Olav ville allerede dagen etter ta imot aksjonistene på slottet.
- Kong Olav er også samenes konge, sa Mikkel Eira rett etter audiensen til NTB.
- Vi samer har en god venn på slottet. Dette kom sterkt frem under samtalen. Jeg fikk et klart inntrykk av at han har dyp forståelse for våre problemer og at han hadde satt seg godt inn i problematikken, sa Eira.
.
Kongen og samene
Kongen og kongefamilien har en spesiell plass hos mange samer, også i anerkjennelsen av samer og sametinget.
Kong Olav åpnet det første sameting i 1989. Kongens handling var med på å anerkjenne sametinget som et folkevalgt organ i Norge. Hvert fjerde år åpner kongen det nyvalgte sametinget, like naturlig som han åpner stortinget.
Ved åpningen av sametinget i 1997 beklaget kong Harald tidligere tiders fornorskningspolitikk på vegne av norske myndigheter:
«Den norske stat ergrunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samisk folk, gjennom en hard fornorskningspolitikk.»
Samer i kongelig audiens - noen eksempler
1904: Elsa Laula i audiens hos kong Oscar II. Hun tok opp reindriftssamenes tap av beiteområder og viste til en reindriftssame som hadde tapt en erstatningssak i alle rettsinstanser.
1906: Sørsamene Ole Thomassen og Martin Jonassen hadde med seg et brev til kongeparet om «de fortvilet vanskelige Forhold, hvorunder Lapperne for Tiden udøver sin ældgamle Næringsdrift i Norge». Brevet var underskrevet av flere hundre samer.
1908: Sørsamiske reineiere Daniel Mortenson, John Eliassen Boere og Martin Jonassen i audiens hos kong Haakon. De ba om at samene måtte bli hørt før en ny reindriftslov ble vedtatt, og at samene måtte bli representert i en lovforberedende komité.
1996: Peder Pedersen (Mikkel-Petter) ba kongen om hjelp til å berge den lulesamiske bygda Musken i Tysfjord fra fraflytning.
Kongens formelle rolle
Kongen kan ikke stilles til ansvar i politiske saker, men kan gjennom sin formelle rolle stille spørsmål og be om informasjon i viktige saker.
Hver fredag møter Kongen og regjeringen i kongen i statsråd som er det øverste forvaltningsorganet i Norge.
Her legger regjeringen legger frem de viktigste sakene til beslutning i form av kongelig resolusjon. Når en sak behandles av Kongen i statsråd, så betyr det at hele regjeringen står bak avgjørelsen.
Kongen i statsråd beslutter spesielt viktige saker for landet, som nye lovforslag, fremlegging av stortingsmeldinger, forvaltningsklager, utnevnelser til statlige embeter m.m.
Regjeringen har det reelle ansvaret for beslutningene.
Kongen får gjennom kongen i statsråd innsikt i de viktigste sakene for regjeringen og landet, og har mulighet til stille spørsmål.
Den siste uken har samiske organisasjoner, naturvernere og enkeltpersoner deltatt i demonstrasjoner i Oslo. Blant annet satt 20 demonstranter seg ned i vandrehallen på Stortinget og joiket i protest.
Karl Johans gate utenfor Stortinget har også vært blokkert av demonstrantene.
Målet har vært å rette oppmerksomhet mot at vindturbinene på Fosen fortsatt er i full drift.
Slik så det ut i Karl Johans gate sist uke.
Foto: Dragan Cubrilo / NRK– Viktig historisk signal
Fredag avsluttet aksjonistene den sivile ulydigheten og la fra seg kjettingene.
– Nå ser vi oss nødt til å vende tilbake til en urgammel samisk tradisjon om å gå til kongen, talte Ella Marie Hætta Isaksen under aksjonene fredag utenfor slottet.
Historiker Harald Lindbach ved Statsarkivet i Tromsø bekrefter at det har vært en samisk tradisjon å gå til kongen.
– Dette går langt tilbake i tid. Det var ikke uvanlig på 1600 – 1700-tallet at enkeltpersoner tok kontakt. Ellers kunne det være i forbindelse med spørsmål om rettigheter til land, sier Lindbach til NRK.
Han tror at det er vanskeligere å nå gjennom til kongen nå, men at den symbolske betydningen av Fosen-aksjonistenes kan være stor.
– Sjansen for å nå gjennom med en slik henvendelse var mye større i den perioden kongen var eneveldig og faktisk bestemte. Men slik det norske demokratiet fungerer i dag så har ikke kongen stort spillerom. Det er samtidig et viktig historiske signal som gis, sier Lindbach.
