Hopp til innhold

Slik kan neste pandemi bremses

Forskere har funnet en løsning som kan redde flere liv og gjøre at vi unngår nedstenging ved nye virusutbrudd.

Professor Magnar Bjørås ved NTNU

STOR INTERESSE: Magnar Bjørås er en av professorene bak den nye databasen. Han tror at den er av stor interesse for videre virusforskning og behandling av virusinfeksjoner.

Foto: Oda Marie Rønning / NRK

Etter to år med pandemi, restriksjoner og smittevern, ser det ut til at vi endelig kan se frem til en normal sommer igjen.

Det er fristende å tenke at korona er bak oss. Vi kan imidlertid forvente at korona, og andre virus, vil komme tilbake fra tid til annen.

Vi kan stille oss spørsmålet: Hva gjør vi neste gang det kommer et stort utbrudd?

Det har et forskerteam ved NTNU jobbet flittig med det siste halvåret.

– Vi har laget det vi kaller en database, som skal gjøre det enklere å finne frem til nye behandlingsmåter for behandling av virusinfeksjoner, sier professor Magnar Bjørås.

Han og kollega Denis Kainov er to av professorene som har jobbet med dette prosjektet.

Skal gjenbruke kjente medisiner

Databasen baserer seg på at man skal kunne gjenbruke medikamenter som brukes til behandling av andre sykdommer, som for eksempel kreft og hiv. Den inneholder en algoritme som kan plukke ut de beste virkestoffene mot ulike virus.

Forskerne har undersøkt rundt 11.000 virkestoffer, og satser på bruk av kombinasjonsbehandling. Det vil si at man skal kunne behandle med flere medikamenter samtidig, som kan angripe viruset på ulike vis.

Professor Magnar Bjørås ved NTNU

Bjørås forteller at dette absolutt ikke er slutten på prosjektet, og at de vil fortsette med den fremover. De ønsker å fylle inn ny informasjon etter hvert som databasen brukes til å utvikle nye behandlinger.

Foto: Oda Marie Rønning / NRK

Løsningen kan spare milliarder av kroner, redde flere liv og kan bidra til at vi slipper å stenge samfunnet.

– Det kan være første strategi for å redusere skadeomfanget av en pandemi i starten, før vi eventuelt har fått en vaksine som er effektiv mot viruset, sier Bjørås.

Databasen er interaktiv og ligger åpent tilgjengelig på nett. Bjørås forteller at den kan spare forskerne for mye tid, og mener det har en stor betydning ved nye virusutbrudd.

– Forskere rundt i verden, som forsker på nye medisiner, kan sjekke sine medisiner for behandling av virusinfeksjoner opp mot denne databasen, sier han og utdyper:

– Hvis man har en medisin som ligner på noe som ligger inn i databasen, så ligger det informasjon der om hva slags virus det virker på og hva det ikke virker på.

Les også Har oppdaget hvorfor «long covid» kan føre til store smerter

Hodepine

Mangler medisiner mot rundt 200 virussykdommer

Slik som korona, så vil nok fremtidige utbrudd få god tid til å spre seg før en vaksine er på plass. Ifølge forskerne, mangler vi medisiner mot rundt 200 virussykdommer som kan spre seg hos mennesker.

Det vil si at når disse virusene kommer, har vi ingen medisiner som kan hindre at det spres ut til samfunnet.

Dersom det kommer et nytt virus eller en ny epidemi, hvordan kan databasen brukes?

– Da vil vi bruke den databasen til å se etter virus som er i samme familie som det nye viruset. Et virus vil alltid tilhøre en familie som vi kjenner til. Da vil vi gå inn i databasen og se på informasjonen som ligger inne om medikamentene som vi ser har fungert mot det viruset.

Les også Depresjon og angst hos unge i Norge har doblet seg de ti siste årene

Deprimert kvinne ligger i senga.