– Vi antok kanskje at det var et angrep. Vi var forberedt på det når vi begynte å se på hva det var som beveget seg på en andre sida av grensa, sier Harald Kjelstad.
Han hadde tatt hundevakta ved Svanvik grensestasjon denne natta, 6. juni 1968, alene i et vakttårn. To mann sov i vakthuset på bakken.
Soldatene visste at de ikke hadde en sjanse hvis det skulle bli krig.
210 sovjetiske stridsvogner, 500 kampvogner, kanoner og 15 000 soldater sto på grensa mot Norge i nord, mot 600 norske grensesoldater.
– Norge var en hårsbredd unna krig, sier Harald Kjelstad.
Foto: Morten Andersen / NRKIskald krig
De hadde kanskje grunn til å frykte det verste. Den internasjonale situasjonen var spent.
Sovjetunionens ledere hadde i flere år protestert mot de store NATO-øvelsene i Norge, og de hadde varslet at de kunne komme til å reagere.
I 1968 var to NATO-øvelser i gang i Norge. Tyske soldater var på norsk jord for første gang siden 2. verdenskrig.
Var det et en øvelse eller var det et angrep på gang?
Les også:
Løsnet skudd
Fra vakttårnet så soldatene en solid angrepsstyrke, munningsflammer og hørte skudd. Var det løskrutt?
Hva skulle de gjøre? Garnisonen i Sør-Varanger valgte å utløse skarp alarm, altså krigsberedskap.
De satt i vakttårnet i flere dager, og så kanonløpene følge dem selv til på utedoen, forteller Kjelstad.
SE: Opplevelsene til Kjelstad og hans medsoldater i vakttårnet er skildret i NRK-produksjonen «Tårnvakten»:
Opplevelsene til Kjelstad og hans medsoldater i vakttårnet er skildret i NRK-produksjonen «Tårnvakten».
Instruksen var å forsinke fienden slik at hjelpen skulle komme.
– Vi var jo bare 20 år den gangen, bare guttunger, så vi syntes jo det var spennende også, sier Kjelstad.
Stor usikkerhet
Det grensevaktene ikke visste, var at en sovjetisk militærøvelse hadde vært i gang noen dager før 6. juni.
Etter ei nervepirrende uke, ble de sovjetiske styrkene trukket tilbake.
– Norge var en hårsbredd unna krig, sier Kjelstad.
Sovjetiske stridsvogner. Bildet er hentet fra en sovjetisk propagandafilm, og er tatt i en annen sammenheng.
Foto: Arkivbilder fra forsvaret.Munnkurv i 30 år
I ettertid fikk soldatene klar beskjed om at alt skulle holdes hemmelig i 30 år.
– I 1998 fikk vi vite mer. Vi hadde ikke peiling på at Sovjet hadde hatt en øvelse, sier Kjelstad.
– Det var en stor advarsel mot at Norge lot utenlandske styrker øve i Norge. Det fikk vi vite etterpå, sier Kjelstad.
Den dramatiske historien er lite kjent, ifølge Øyvind Stranna Larsen, som har skrevet bok om hendelsen.
– Russerne ønsket å opptre som en fiende for å drive en form for skremselsdiplomati mot Norge, sier forfatteren.
– Men det var aldri snakk om noe angrep, kun en demonstrasjon.
