Flere barn gruer seg til å gå på skolen – kan få store konsekvenser når de blir voksne

Mobbeombudet i Trøndelag frykter flere barn utvikler skolevegring på grunn av mobbing. Utdanningsdirektoratet er enig, og ønsker mer fokus på problemet.

Girl on her Way to Scholl at a Zebra Crossing

VIL IKKE PÅ SKOLEN: Mange barn gruer seg til å gå på skolen, og utvikler skolevegring.

Foto: Jan Haas / NTB scanpix

«Per» går i 3.klasse og har veldig høyt fravær. Han mobbes, og må bytte skole.

Anonymisert historie fra mobbeombudet i Trøndelag

Dette er en av mange historier som kommer inn til mobbeombudet i Trøndelag hvert eneste år.

Ombudet har ansvar for barn i barnehager og grunnskoler, og den seneste årsrapporten viser at de mottar to til tre henvendelser ukentlig fra barn som blir utsatt for utestenging og mobbing.

– Jeg er veldig bekymret, sier mobbeombud i Trøndelag, Hans Lieng.

Les nederst i saken hvordan det gikk med «Per»

I alle klasserom sitter barn som sliter

Nesten seks prosent av norske elever blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere, viste Elevundersøkelsen høsten 2020

Lien sier mobbing ofte er grunnen til at mange barn utvikler skolevegring. For noen tar det lang tid før de kommer tilbake til skolen.

– For enkelte kan det bety et fravær der de nesten ikke er på skolen i ett eller to år før de får hjelpen de trenger. For en ti eller tolvåring er det ganske lang tid.

– Når du første begynner å utvikle skolefravær, taper du mye av det faglige. Du taper mye av den sosiale utviklingen og det blir vanskeligere å komme tilbake.

For få ressurser

Lieng håper temaet blir tatt på større alvor blant skolene og norske politikere.

For få ansatte med rett kompetanse på skolene og for lang ventetid til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), mener mobbeombudet er klare utfordringer som politikerne må bedre.

– Politikerne må ta et mye større ansvar. Det er veldig lett å flytte ansvaret over på skoleansvaret og be de mestre alle utfordringer.

Samtidig mener han lærere og rektorer også må tørre å rope høyere, for å få nødvendig hjelp med barn som sliter.

– Man kan ikke forvente med en normal lærerutdanning at man skal være i stand til å håndtere alt.

Hans Lien

Mobbeombud Hans Lieng er bekymret.

Foto: Karoline Pettersen

Ser samme utvikling

Også Utdanningsforbundet er bekymret.

– Dette er dessverre en utvikling vi har sett over tid, derfor er det viktig å snakke høyt om det og sette det på dagsorden, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

Handal mener det er alvorlig, og berømmer mobbeombudet for å løfte saken. Han mener skolen må styrkes.

– Det er ikke tvil om at tid, kompetanse og faglig støtte til skolene er helt nødvendig og at det bør rustes opp. Det er godt dokumentert at læreren er den viktigste for elevenes læring og læringsmiljø. Dessverre viser undersøkelser at lærerne opplever å ikke ha god nok kunnskap om elever med utfordringer knyttet til høyt skolefravær.

Steffen Handal

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, er også bekymret for at elever uteblir fra skolen.

Foto: Corneli Poppe

Kan få store konsekvenser for barn

Jo Magne Ingul er psykolog og førsteamanuensis ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern.

Han har jobbet mye med barn og skolevegring, og sier det kan få svært store konsekvenser når de blir eldre.

– Det blir voksne som sliter med å stå i jobb og delta i et sosialt liv.

Ingul er svært opptatt av at dette må bli tatt tak i så tidlig som mulig, og at det er et lagarbeid for å få barn på skolen.

– Foreldre må sette seg ned sammen med skolen og hjelpetjenester, og sammen finne ut av dette så det blir en trygg skole for barnet deres.

– Hvis dette er et barn som har blitt utsatt mobbing, har han eller hun en god grunn til å ikke vil gå på skolen. Da må skolen og hjelpetjenestene gjøre sitt ytterste for å fjerne risikoen for at det vanskelig skal gjenta seg, sier Ingul.

Ønsker mer forskning

Barneombudet de over lang tid har vært opptatt av skolefravær og manglende tiltak knyttet til denne problemstillingen både nasjonalt og lokalt.

– For å få bukt med skolefraværsproblematikken trenger vi mer forskning på landsbasis om hvorfor dette skjer og hva som kan gjøres for å forebygge det. I tillegg mener vi at laget rundt barn og unge må styrkes rundt denne problematikken.

Det sier barneombud Inga Bejer Engh.

– Det vil si at skolene må ha ansatte med høy kompetanse om blant annet skolefravær og skolemiljø, og være i stand til å fange opp og følge opp elever som er i fare for å falle ut.

Inga Bejer Engh (47) nytt barneombud.

Barneombud Inga Bejer Engh ønsker mer forskning om skolefravær og skolevegring.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Finnes historier med lykkelig slutt

Så hvordan gikk det med «Per» som ikke ville på skolen?

Dette er en historie Lieng mener er viktig å fortelle, for å vise at det finnes håp for barn som sliter mest.

For da «Per» byttet skole, valgte rektoren å ansette en ny miljøarbeider på skolen som hadde erfaring med miljøskapende arbeid blant barn og unge.

En liten endring i skolehverdagen, var det som skulle bedre barnets liv.

– Dette grepet til rektor betydde så mye at han gikk fra å være en time på skolen til å være hele dager på skolen på nokså kort tid, sier Lieng.

Siste fra Trøndelag

Alf Skille

Kveldens siste Midtnytt

Kveldens siste Midtnytt