Hopp til innhold

Hun vant i retten mot staten – må likevel betale 100.000 kroner

Eva (43) vant erstatningssaken, men må betale 100.000 kroner av sakskostnadene. – Et stort rettssikkerhetsproblem, sier advokat.

Eva Helen Angvik-Kristiansen og Anne Kathrine Angvik står sammen foran en hvit husvegg. Sola reflekteres i vinduet ved siden av dem.

UFORSTÅELIG: – Jeg sliter med å forstå at den svake parten skal lide, sier Eva Helen Angvik-Kristiansen (t.v.) Hun vant rettssaken mot staten, med god hjelp fra søsteren Anne Kathrine Angvik.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Eva Helen Angvik-Kristiansen fikk skader for livet etter en operasjon hun hadde som fireåring. Hun kan ikke jobbe, og lever med betennelser og smerter.

Nesten 40 år etter inngrepet vant hun i retten mot staten ved Pasientskadenemnda.

Endelig skulle en mangeårig kamp være over. Trodde hun.

– En øvelse i «tenk på et tall»

28. februar falt dommen i Frostating lagmannsrett. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ble dømt til å beregne og utbetale erstatning til Angvik-Kristiansen.

I tillegg fastslo domstolen at den tapende part skulle betale 473.000 kroner i sakskostnader. Det er penger Angvik-Kristiansen har brukt på saken, på alt fra advokathjelp til reise og opphold for sakkyndige.

Men sakskostnadene var opprinnelig 100.000 kroner høyere. Domstolen gjorde nemlig en «skjønnsmessig avkorting».

– Jeg er minstepensjonist. 100.000 kroner er penger jeg ikke har. Jeg opplever det urettferdig, og synes dette er vanskelig å svelge, sier Angvik-Kristiansen.

Portrettbilde av Eva Helen Angvik-Kristiansen. Hun står innendørs, og sola skinner kraftig gjennom viduet bak henne.

VENTETID: Eva Helen Angvik-Kristiansen har ventet lenge på å få utbetalt sakskostnadene etter rettssaken hun vant i februar. Hun venter også på erstatning fra NPE.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Advokat Hasse Benberg har ført saken hennes.

– Avgjørelsen fremstår som en øvelse i «tenk på et tall», sier han.

Både kuttet i seg selv, og omfanget av det, får ham til å reagere.

– At avkortingen settes til eksakt 100.000 styrker oppfatningen av at domstolen har valgt et vilkårlig tall. Her har de ganske enkelt ikke brydd seg om å gjøre en vurdering.

En farlig tendens

Parten som vinner saken har rett på å få dekket alt av penger brukt. Men retten har hjemmel til å kutte.

Det var motparten, altså staten, som først krevde avkorting i saken til Angvik-Kristiansen. De mente advokatens salær var for høyt. Retten mente det samme. At det var unødvendig å bruke så mye tid på forberedelser, da saken allerede var godt forberedt for tingretten.

I dommen heter det for øvrig at én av de sakkyndige endret oppfatning av saken i lagmannsretten fordi «saken nå er bedre opplyst».

Benberg har jobbet med forsikrings- og erstatningstvister i 20 år. Han mener retten oftere og oftere gir den svake parten en økonomisk smell i form av avkortinger.

– Vi advokater må stadig fraråde mot å gå til retten. Dette er et stort rettssikkerhetsproblem. Vi er oppriktig bekymret.

Han mener domstolen i for liten grad setter seg inn i hva som kreves for å forberede en sak til retten.

– Innholdet i dommer blir ikke kommentert av dommerne som har avsagt dommen, skriver Frostating lagmannsrett i en e-post til NRK.

På generelt grunnlag svarer de at retten er pålagt å kontrollere og vurdere om kostnadene er rimelige og nødvendige.

– I den vurderingen har det ingen betydning hvem som er tapende part, skriver de videre.

Lagmannsretten vil ikke svare på flere spørsmål, men henviser til mediegruppen til norske dommere.

Lagdommer i Hålogaland lagmannsrett, Vidar Stensland, sitter i gruppen.

Han er enig i at høye kostnader ved å gå til rettssak er et problem for rettssikkerheten.

Mener advokater må være rause

– For mange betyr det nærmest ruin hvis man må betale egne og motpartens kostnader. Det er derfor svært viktig at en advokat gir gode råd og orienterer om mulige utfall av en sak – også når det gjelder sakskostnader.

Stensland mener advokater bør sende klienten lavere regning de gangene retten bestemmer å kutte.

– Mange advokater vil nok la være å kreve at klienten skal betale det overskytende.

Gratis hjelp

Advokat Benberg stusser for øvrig over begrunnelsen på avkorting i saken til Angvik-Kristiansen. Hun hadde flere hjelpere som ikke tok betaling.

Søsteren hennes, Anne Kathrine Angvik, brukte et utall timer på å sanke bevis. De endte med å legge frem 700 sider med saksdokumenter for retten.

– Jeg brukte så mye tid fordi vi skulle spare penger, sier hun.

Eva Helen Angvik-Kristiansen er på vei ned trappa til et hvitt hus. Anne Kathrine Angvik kommer like bak, hun er i ferd med å lukke ytterdøra.

LIVSPROSJEKT: Anne Kathrine Angvik (t.v.) kaller erstatningssaken til søsteren «et livsprosjekt». – Jeg trodde jeg var ferdig med snoking og detektivarbeid da vi vant saken i retten, men slik ble det ikke, sier hun.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

– Hvis en advokat hadde gjort jobben, ville kostnadene vært mer enn doblet, sier Benberg.

Tre sakkyndige stilte dessuten gratis i retten for 43-åringen, via Norsk pasientforening.

Benberg anket punktet om sakskostnader til Høyesterett, på vegne av klienten. I anken viste han til lignende saker oppført med høyere sakskostnader, som ikke hadde blitt avkortet. Anken ble avvist.

– Det er svært sjelden jeg anbefaler å anke. Da skal det virkelig være begått urett. Som i denne saken. Det er helt på trynet.

Staten er over 100 dager på overtid med betaling

Rundt åtte måneder etter at dommen falt har staten fortsatt ikke betalt alle sakskostnader de er dømt til å betale.

De hadde 14 dager på seg.

– Først vil jeg beklage veldig at pasienten har måttet vente. Det er høyst beklagelig, og på ingen måte vanlig. Men pasientens advokat anket sakskostnadene. Da ble utbetalingen satt i bero, sier Svenn Wold Gaulen, leder i rettssaksavdelingen i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage).

Hvorfor ble ikke pengene betalt så fort anken ble forkastet? Forklaringen hans er diskusjon rundt renter.

– Det er ingen unnskyldning til at det har tatt så lang tid. Hun skal få fullt kompensert for forsinkelsen, sier Gaulen.

Han lover at alle penger vil være på kontoen til Angvik-Kristiansen om kort tid.

NPE: – Vi prioriterer saken

Angvik-Kristiansen har ennå ikke fått selve erstatningen. I snitt bruker NPE 12,5 måneder på beregning og utbetaling.

Avdelingsdirektør i NPE, Anne-Mette Gulaker, sier de prioriterer saken. De jobber med å få full oversikt over skadeomfanget.

– Jeg håper og tror at vi har et vedtak innen april til neste år, sier hun.

Hvor stort beløp vil det bli snakk om?

– Dette er en helt spesiell sak. Vi skal beregne det økonomiske tapet hun har helt fra barndommen. Da er det vanskelig å gi en prognose for erstatningsbeløpet før alle brikkene er på plass.