Høydehus har vært forbudt i Norge siden 2003, og nå vurderer antidoping-byrået WADA å innføre et internasjonalt forbud.
Langrennsløper Frode Estil tror ikke det er høydehus som er det store problemet i jakten på dopingjukserne. Han mener WADA har viktigere oppgaver.
- Det er ikke der skoen trykker, så jeg vet ikke om det er noe viktig grep. Hadde jeg vært WADA hadde jeg satt inn hardere skyts mot flere dopingtester, sier Estil til NRK.
Sees på som doping
Idrettsutøvere bruker høydehus for å bedre oksygenopptaket, og mange ser på dette som en form for doping.
WADA skal denne uka vurdere å føre bruken av høydehus inn på dopinglisten. WADA-direktør Rune Andersen sier de vil ta opp høydehus til vurdering etter ønske fra medlemslandene.
- Det har vært en rekke diskusjoner om dette skal forbys eller ikke, og vi tar denne henstillingen om å ta dette opp alvorlig, sier Andersen.
Dersom høydehus skal komme på dopinglista må minst to av tre kriterier innfris, opplyser Andersen.
Kriteriene omhandler om høydehus er prestasjonsfremmende, om det har en helserisiko, og om det er etisk uforsvarlig å bruke.
Estil får støtte
Frode Estil og andre utøvere som mener at et internasjonalt høydehus-forbud er et sidespor, får støtte av dopingekspert Ingar Lereim.
- Det har vært tildels sviktende kontroller utenom konkurranse for en del utøvere. Argumentet om at WADA og IOC burde konsentere sine ressurser om å skape mer likhet for loven når det gjelder testhyppighet, forstår jeg godt, sier Lereim.
