Elever har ulik tilgang på hjelpemidler under eksamen - krever endring

– Dette visste jeg ingenting om. Så det kan være at jeg har dårligere tilgang på kilder enn det en annen elev har i et annet fylke?, spør Maja Stavås Olsen, som går i 2. klasse på Steinkjer videregående skole i Trøndelag.

– Det er urettferdig, sier hun.

Og hun er ikke alene om og synes at systemet er urettferdig. I dag er det slik at skoleeierne (Fylkeskommunen) selv bestemmer hvilke kilder de ønsker å tilby sine elever.

Kjøper til ekstra nettsider

Først i 2018 ble det laget en felles nasjonal liste over nettsteder som elever ved videregående skoler i Norge kan benytte under eksamen. Lista inneholder over 50 ulike kilder på internett.

Dette er likt for alle.

Men i tillegg til disse 50 nettstedene, så kan hver enkelt fylkeskommune og hver enkel skole betale ekstra for å legge til flere nettkilder dersom de ønsker det.

Det betyr at elever som blant annet tar norskeksamen i Norge, i prinsippet har ulik tilgang på kilder og hjelpemidler. Likevel blir de sensurert på likt grunnlag.

– Dette synes jeg er uheldig. Det kan føre til ulikhet og usikkerhet blant elevene. I tillegg kan noen ha tilgang til nyttige kilder som andre ikke har, sier Benedicte Eyde som er daglig leder i Landslaget for norskundervisning (LNU).

– Økonomi og holdninger

Eyde er i tillegg lektor ved en videregående skole i Akershus, hvor elevene har tilgang på ulike lisensbaserte kilder, som ikke er på den felles nasjonale listen. Hun tror både økonomi og holdninger har betydning for forskjellene.

– Jeg håper jo ikke vurderingene av hvilke nettbaserte kilder man velger i de ulike fylkene er tilfeldige, men jeg tenker det kan handle om økonomi og kanskje ulike holdninger til hvilke kilder som er gode og nyttige for elevene, sier hun til NRK.

Eyde mener utdanningsdirektoratet bør lage en felles standard for alle elever i hele landet. Her får hun støtte.

– Skal føles rettferdig

Kjersti Rognes Solbu er norsklektor ved Fyllingsdalen videregående skole i Bergen. I tillegg har hun jobbet som eksamenssensor i ti år.

En sensor mottar eksamensbesvarelser fra ulike deler av landet, og alle elever dømmes på likt grunnlag, uavhengig hvilke hjelpemidler de har hatt tilgang til.

– Prinsipielt så mener jeg det bør være likt for alle elever. Det er viktig slik at elevene føler at vurderingen blir rettferdig. De skal ha tillit til at eksamen er godt lagt opp, sier Rognes Solbu.

Likevel har hun ikke opplevd store utfordringer under selve sensuren.

– Oppgavene er laga slik at man skal kunne gi et godt svar uten å bruke noe særlig av hjelpemidlene. Det er litt begrensa hva man rekker å ta i bruk i løpet av en eksamen, sier hun.

– Skolene må ha mulighet til å velge selv

Det er ikke første gang Utdanningsdirektoratet blir utfordra på de store ulikhetene. For noen år siden ble det satt ned en arbeidsgruppe som skulle se på de ulike konsekvensene dette førte til.

Iris Wishman fra Utdanningsetaten i Oslo kommune ledet gruppen, som nå i 2018 laga den nasjonale felleslista over tillatte nettsteder under eksamen. Hun mener man ikke kan gjøre det stort mer rettferdig enn det er i dag.

– Friheten til skolene må jo være slik at de kan velge lærerverk selv og hvilke ressurser de vil bruke i opplæringen. Jeg vil ikke kalle systemet urettferdig. Det er jo fri konkurranse i salget av lærerbøker også, sier hun til NRK.

• Over 60.000 opp til eksamen: – Spiller lotto med elevenes framtid

Kan komme en ny ordning

Det var i 2015 at Utdanningsdirektoratet åpnet for å bruke digitale hjelpemidler under eksamen. Den gang kunne skolene bestemme hvilke verktøy de ville bruke. Men dette førte til støy i miljøet, da flere elever syntes ordningen var urettferdig.

Deretter ble ansvaret flytta over til fylket. Men heller ikke da ble systemet rettferdig, fordi ulikhetene mellom fylkene ble for store. Noen valgte å ha ei liste med mange nettsteder elevene kunne bruke, mens andre fylker hadde svært få.

I dag mener Utdanningsdirektoratet at de har kommet til en løsning som fungerer.

– Jeg skjønner at det kan føles urettferdig om alle elevene ikke har lik tilgang til alle hjelpemidler på eksamen. Derfor har vi laget nasjonale føringer på dette med ei større, felles liste for alle sammen. Men vi tror at det blir en mest mulig rettferdig eksamen dersom elevene får bruke de hjelpemidlene de er vant til i opplæringen. Derfor er det opp til skolene og skoleeier å velge de hjelpemidlene de ønsker å bruke, sier avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, Per Kristian Larsen-Evjen.

Likevel sier han at tilbakemeldingene i denne saken er viktige, og at det kan komme endringer i framtida.

– Eksamen må gjenspeile den tiden vi lever i og det er behov for en modernisering. Nettopp derfor har en nasjonal eksamensgruppe nå fått i oppgave å vurdere behov for endringer i eksamen for framtidas skole. De nye læreplanene blir trinnvis innført allerede fra neste skoleår. Forslagene fra denne gruppa vil vi lytte til, sier Larsen-Evjen.

– Det vil ikke bli en endring av eksamen i år. Men det er naturlig å se på disse spørsmålene i framtida, sier avdelingsdirektøren.

Stor forvirring de siste årene

Camilla Bilstad er lærer ved videregående i Steinkjer, og har jobbet der i fire år. Hun sier det har vært mye forvirring rundt nettopp dette temaet.

– I løpet av de fire årene jeg har vært på skolen har praksisen både ved eksamensdager og heldagsprøver vært forvirrende både for oss og elevene. Hjelpemidlene har variert fra gang til gang, og man blir usikker, sier hun.

Avdelingsdirektøren i Utdanningsdirektoratet skjønner at de siste årene kan ha vært utfordrende, men han påpeker at det krever en stor innsats for å henge med i digitaliseringen, og at de ukentlig evaluerer nye utfordringer.