USAs president Joe Biden fikk æren av å vise fram det unike bildet fra dypet av universet.
I en direktesendt strøm fra Nasa TV kunne Biden presentere det første fargesprakende resultatet fra et teleskop som astronomer over hele verden har store forventninger til.
USAs president Joe Biden fikk æren av å vise fram det unike bildet fra dypet av universet natt til tirsdag norsk tid.
Foto: NICHOLAS KAMM / AFPGjennom speilene til «James Webb» får menneskeheten muligheten til å se ting som vi aldri har kunnet se før.
Det splitter nye romteleskopet kan se lenger enn noe annet instrument, og kan bokstavelig talt se helt tilbake til tidenes morgen.
Dette bildet fra NASA viser galaksehopen SMACS 0723, fanget av James Webb-romteleskopet.
Foto: HANDOUT / AFP– Et nytt kapittel
Fagsjef Pål Brekke fra Norsk romsenter er imponert over de nye bildene fra Nasa.
Ved hjelp av den nye teknologien, øker også håpet om å finne liv på andre planeter.
– Nå er sjansene store. Ikke nødvendigvis for å finne intelligente liv, men kanskje en fotosyntese, plante eller noe slags dyr. Det kan hende skjer i vår livstid, sier Brekke til NRK.
STØRST: Dette bilder er Webbs dypeste bilde forskere har i dag. Det skal dekke omtrent en femtedel av månens diameter.
Foto: NasaHan beskriver dagen som historisk, litt som julaften for de interesserte. Dette fører oss inn i et helt nytt kapittel, mener Brekke.
– Vi kan se igjennom tåker som vi tidligere har slitt med å se gjennom. Dette betyr at vi kan studere nyfødte stjerner og solsystemer som er i ulike aldre, og det kan det hjelpe oss med å forstå vårt eget solsystem, sier han til NRK.
Pål Brekke er fagsjef ved Norsk romsenter.
Foto: Norsk Romsenter– Det er så mye å lære om i disse bildene. Det er helt klart et nytt kapittel i studiet om universet.
Ser de første galaksene
«James Webb» fanger opp lys i det infrarøde spekteret. Infrarødt lys kalles også varmestråling. Fra universets barndom, for over 13 milliarder år siden, er det kun det infrarøde lyset vi nå kan se.
Superteleskopet kan se hva som skjedde bare 200 millioner år etter «The Big Bang», da universet oppsto. Det betyr at det kan se tilbake til tida da de første galaksene ble danna.
Viser universets utvikling
Rett før «James Webb» ble skutt opp i verdensrommet i desember i fjor, snakket NRK med astrofysiker Håkon Dahle ved Universitetet i Oslo.
For Dahle blir bildene som etter hvert kommer fra romteleskopet viktige for videre forskning.
– Det vil kunne gi oss historien om hvordan universet har utvikla seg, fra stjernene ble tent og fram til i dag, sa Dahle til NRK.
Sammen med kolleger fra flere land skal han forsøke å finne ut hva som skjedde da de første stjernene oppsto for 10 milliarder år siden.
Speilet til «James Webb» er 6,5 meter i diameter og laget av metallet beryllium.
Foto: NasaKostbar kikkert
Veien fram for romteleskopet «James Webb» har vært både kronglete og lang. Utviklinga av den hyperavanserte stjernekikkerten har tatt 25 år.
I de første planene skulle utskytinga av teleskopet skje allerede i 2007. Siden da har utskytinga vært utsatt mange ganger.
Kostnadsoverskridelsene har vært voldsomme, og den totale prisen for teleskopet er nå anslått til å bli nærmere 100 milliarder kroner.
James Webb-teleskopets lange ferd mot verdensrommet
Romteleskopet er et samarbeid mellom Nasa, Den europeiske romfartsorganisasjonen, ESA og CSA, som er den kanadiske romfartsorganisasjonen.
Første juledag i fjor ble teleskopet endelig skutt ut. Reisen til bestemmelsesstedet tok nesten en måned.
Etter en rekke kompliserte manøvrer på veien gjennom verdensrommet, har «James Webb» funnet sin plass, 1,5 millioner kilometer fra jorda.
Flere bilder kom
Teleskopet går nå i en liten bane rundt et sted som heter Lagrange-punkt 2. På dette punktet balanseres tyngdekraften fra sola og jorda med sentrifugalkraften. Det dannes en likevekt, slik at «James Webb» kan holde posisjonen sin.
Tida som er gått siden romteleskopet kom på plass i vinter, er brukt til å fininnstille og kalibrere instrumentene.
Fargebildene fra «James Webb» har så langt vært en godt bevart hemmelighet. Noen få ensfargede testbilder ble offentliggjort i forbindelse med kalibreringa av instrumentene i februar og mars.
Fagpersonene som har sett fargebildene skal ha blitt rørt over det de har sett.