NTNU gir ikke ut prøver som kan gi svar på hvorfor 15 måneder gammel gutt døde

Prøver fra NTNU kan gi svar på hva som skjedde da en 15 måneder gammel gutt døde i Vanvikan i Trøndelag for seks år siden. Institusjonen vil ikke gi ut resultatene til påtalemyndigheten.

Gutt død Vanvikan

DØDT BARN: I 2013 fant politiet et dødt barn i Vanvikan i Trøndelag. Mor og far ble siktet, men saken ble senere henlagt.

Foto: Alley, Ned / NTB scanpix

– Helseforskningslovens paragraf 27 er meget klar på at prøver og opplysninger innsamlet til forskning ikke kan utleveres til tredjepart, heller ikke til politiet.

Det skriver instituttleder ved fakultet for medisin og vitenskap på NTNU i Trondheim, Torstein Baade Rø i en e-post til NRK.

Onsdag fortalte Adresseavisen at politiet har funnet ut at det ble tatt en vevsprøve av den døde gutten i Vanvikan i 2013.

Prøven ble tatt i forbindelse med et forskningsprosjektet ved NTNU, og viser at barnet hadde maursyre i øyevæsken.

Først seks år senere, etter at saken ble gjenopptatt, fant politiet at det var tatt en test.

Påtalemyndigheten har ønsket å få tak i resultatene for å finne ut om maursyren kan være dødsårsaken til barnet. Den vil derimot ikke NTNU gi til påtalemyndigheten.

– Dersom deltakere i forskningsprosjekt risikerer at opplysninger eller prøver blir ulevert til tredjepart som politiet eller andre parter som de ikke har samtykket til, vil det svekke tilliten til forskning og det vil kunne føre til at færre ønsker å delta i forskningsprosjekter, skriver Baade Rø til NRK.

Torstein Baade Rø

KAN IKKE GI UT: Instituttleder ved NTNU, Torstein Baade Rø, er klar på at loven forhindrer NTNU å gi ut vevsprøvene til påtalemyndigheten.

Foto: NTNU

Skal behandles i Høyesterett

Maursyre er et etsende stoff som kan føre til forgiftning, brannskader på hud og øyeskader.

Derfor ønsker påtalemyndigheten å vite hvor store mengder av maursyre barnet hadde i kroppen da det døde.

Politiet visste at det fantes maursyre i huset og i nærheten av der gutten ble funnet død.

Saken har blitt prøvd i både Sør-Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett, der NTNU har fått medhold i begge rettsinstanser.

– NTNU har altså, etter vår lovtolkning, ikke lov til å utlevere disse prøvene, og dette synet har både lagmannsrett og tingrett støttet, sier han.

Nå skal saken behandles videre i Høyesterett.

– Dersom høyesterett kommer til en annen konklusjon, utleverer vi selvfølgelig prøven.

– Vi møter ikke i Høyesterett med advokat i forhold til dette og har heller ikke avgitt egen uttalelse til Høyesterett slik vi gjorde til lagmannsretten. Vi har og har hatt god dialog med politiet i saken og føler at vi har møtt forståelse for dette synet også fra deres side, skriver Baade Rø videre i e-posten til NRK.

Bjørn Kristian Soknes, førstestatsadvokat

ØNSKER PRØVENE: Statsadvokat Bjørn Kristian Soknes håper påtalemyndigheten får tilgang på vevsprøvene tatt av NTNU i 2013.

Foto: Morten Andersen / NRK

Argumenter med samme paragraf

NTNU argumenter med paragraf 27 i Helseforskningsloven for å ikke gi ut resultatene til påtalemyndigheten.

Samme paragraf brukes også av påtalemyndigheten for å få prøveresultatene.

Der er det nemlig en åpning:

«Dersom svært tungtveiende private eller offentlige interesser gjør dette rettmessig».

– Det er tilfredsstillende at Høyesterett har henvist saken til behandling, sa statsadvokat Bjørn Kristian Soknes til NRK onsdag.

Faren til det avdøde barnet er siktet for legemsbeskadigelse med døden til følge. Moren som også var siktet i 2013, er død.

Statsadvokaten mener maursyreresultatene, kan bli viktig for å finne ut av hva den vesle gutten døde av.

– Vevsprøven vil muligens gi oss et bedre grunnlag for å si noe om mengden og i så fall om mengden er såpass stor at det kan være det som har forårsaket døden.

NTNU har forståelse

Jurist ved NTNU i Trondheim, Kristin Johansen Coch, sier det ikke handler om at NTNU ikke vil hjelpe til i saken. Det handler om at de ikke kan.

– Jeg har forståelse for at det kan virke firkantet. Men det er lovbestemt at vi har ikke anledning til å utlevere slikt materiale.

Saken er prinsipielt viktig, og hun mener saken har flere sider.

– Dette er en vanskelig diskusjon. Man har på den ene siden det som er bakgrunn for bestemmelsen, som er at det du leverer fra deg ikke kan brukes mot deg i det neste øyeblikket. Så må jo det veies opp mot den enkelte saken der politiet har behov for informasjonen, sier Coch.

Kristin Johansen Coch

FORSTÅELSE: Jurist Kristin Johansen Coch ved NTNU, skjønner at påtalemyndigheten har lyst på prøvene. Samtidig mener hun lovverket er tydelig på at de ikke kan gi de fra seg.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK