Barnedødsfall i Vanvikan: Krever lovendring etter avgjørelse i Høyesterett

Barn som har gått bort ved et plutselig dødsfall har ikke godt nok rettsvern, mener Stine Sofies Stiftelse. De krever en lovendring som kan bidra til å oppklare barnedødsfallet i Vanvikan i Trøndelag.

Barnedødsfall Vanvikan

BARNEDØDSFALL: En krimtekniker inne i huset i Vanvikan, hvor en ett år gammel gutt døde i 2013. Politiet mistenker at gutten ble forgiftet av maursyre, og guttens far er siktet for legemsbeskadigelse med døden til følge.

Foto: Alley, Ned / NTB scanpix

– At hensynet til forskningen veier tyngre enn å få forklaringen på hvorfor en ettåring plutselig og uventet dør, er både feil, uforståelig og skammelig.

Det sier Malin Albrechtsen van der Hagen, juridisk rådgiver i Stine Sofies Stiftelse.

Bakgrunnen for at de nå krever lovendring er en fersk avgjørelse i Høyesterett, om at politiet ikke får tilgang til vevsprøver som kan oppklare barnedødsfallet i Vanvikan i Trøndelag i 2013.

Malin Albrechtsen van der Hagen

UFORSTÅELIG: – Det er vanskelig å forstå hvordan Norge kan ha et lovverk som gjør døde barn fullstendig rettsløse, sier Malin Albrechtsen van der Hagen, juridisk rådgiver i Stine Sofies Stiftelse.

Foto: Stine Sofies Stiftelse

– Grunnen til at vi reagerer er at vi ser barn som har gått bort ved et plutselig dødsfall ikke har godt nok rettsvern. Dette må endres så ikke slike saker oppstår igjen.

Vevsprøver i forskningsbiobank

Det var i 2013 at en en ett år gammel gutt ble funnet død i senga si i Vanvikan i Trøndelag.

Politiet mistenker at han ble forgiftet av maursyre, og guttens far er siktet for legemsbeskadigelse med døden til følge.

I forbindelse med forskning ble det tatt vevsprøver av barnet, som ligger i en forskningsbiobank.

Politiet mener prøvene kan være med og bevise om gutten ble drept eller ikke.

Høyesterett sa altså nei til påtalemyndighetens ønske om tilgang på vevsprøvene fra NTNU.

John Christian Elden er oppnevnt forsvarer av Høyesterett. Han var fornøyd med avgjørelsen. Elden har argumentert for at lovverket skal beskytte folk som deltar i forskning.

– Skal forskning være mulig og personer skal samarbeide med forskerne, kan man ikke risikere at politiet eller andre i ettertid vil hente ut eller bruke forskningsmaterialet som bevis i enkeltsaker, skrev Elden i en e-post til NRK tidligere denne uka.

– Gjør barn rettsløse

– Det er vanskelig å forstå hvordan Norge kan ha et lovverk som gjør døde barn fullstendig rettsløse, sier Van der Hagen.

Hun synes også det er vanskelig å forstå hvordan allmennhetens tillit til forskning kan veie tyngre enn barns rettssikkerhet.

Helseforskningsloven har et absolutt forbud mot utlevering av biologisk materiale. Det var dette som ble vektlagt i Høyesterett.

Van der Hagen mener det kan gjøres unntak i Helseforskningsloven, men da må det vedtas en forskrift.

– Her er det et hull i loven som må tettes omgående. Politikerne må på banen så vi får en lovendring som åpner for utlevering av prøver ved uventede og plutselige barnedødsfall.

Bjørn Kristian Soknes, førstestatsadvokat

INITIATIV: Førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes tror riksadvokaten vil ta initiativ til en forskriftsendring.

Foto: Morten Andersen / NRK

Får støtte fra statsadvokaten

Stiftelsen får støtte fra førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes i Trøndelag statsadvokatembeter.

Han tror riksadvokaten vil ta initiativ til at det blir gitt en forskriftsendring. Dette kan åpne for at man lettere får adgang til biologisk materiale i alvorlige straffesaker.

– Det foreligger ikke klare regler for dette i dag, hverken i lov eller forskrift. Åpner de for en slik tilgang, så kan det medføre at det blir fremsatt ny begjæring for utlevering av vevsprøvene knyttet til barnedødsfallet i Vanvikan, sier Soknes.

– Dette kan bidra til å oppklare dødsårsaken til gutten.

Ønsker lovendring med tilbakevirkende kraft

Siden barnedødsfallet i Vanvikan i 2013 er oppbevaringstiden av slike prøver tatt ved obduksjon endret. Den gangen ble prøver tatt ved obduksjon destruert etter tre år, i dag oppbevares prøvene i 25 år.

Hvis den retningslinjen var gjeldende når dette barnet døde, ville prøvene vært tilgjengelig for politiet.

– Barnedødsfallet i Vanvikan er et klart og grelt eksempel på et lovverk som svekker tilliten til rettssystemet. Det er ikke i takt med det vi tror er folks rettsfølelse, mener van der Hagen i Stine Sofies Stiftelse.

– For den lille gutten i Vanvikan-sakens skyld håper vi på en lovendring med tilbakevirkende kraft, avslutter hun.

Politibil Vanvikan

FORGIFTET: Politiet mistenker at gutten som ble funnet død i Vanvikan i 2013 ble forgiftet.

Foto: Hege Tøndel Jonli / NRK