Vanvikandødsfallet: Fant spor av maursyre i død gutt

Seks år etter barnedødsfallet Vanvikan, fant politiet ut at gutten hadde maursyre i kroppen. Prøvene derimot, får de ikke tilgang til. Nå skal saken behandles i Høyesterett.

Barnedødsfall Vanvikan

FANT DØDT BARN: I 2013 ble et barn funnet død i Vanvikan i Trøndelag. Sju år senere vet man enda ikke dødsårsaken.

Foto: Alley, Ned / NTB scanpix

– Det ble funnet en kopp med rester av maursyre i nærheten av hvor gutten lå, forteller førstestatsadvokat Bjørn Soknes til NRK.

Saken startet 27. november i 2013. En 15 måneder gammel gutt ble funnet død i Vanvikan i Indre Fosen kommune i Trøndelag.

Barnefaren og moren ble siktet for legemsbeskadigelse med døden til følge. Saken ble senere henlagt fordi bevisene ikke var sterke nok og dødsårsaken ikke kunne fastslås.

I 2019 ble saken gjenopptatt av politiet. Faren ble igjen siktet. Dette skjedde etter at politiet hadde sikret seg et lydopptak hvor faren snakket om sønnens dødsfall. Moren døde i 2018.

I forbindelse med gjenopptakelsen av saken i 2019 ble det også gjort nye oppdagelser. Politiet har funnet ut at en vevsprøve ble tatt av gutten i 2013 viser at gutten hadde maursyre i kroppen. Maursyre er et etsende stoff som kan føre til forgiftning, brannskader på hud og øyenskader.

– Det ble gjennomført en rettsmedisinsk undersøkelse dagen etter at barnet døde med mandat fra oss. Så har man tatt en vevsprøve i tillegg til det vi hadde bedt om, og det var kjørt i et annet spor, nemlig et forskningsprosjekt.

Et forskningsprosjekt som påtalemyndigheten ikke visste om, og som de nå ikke får tilgang til.

Det var Adresseavisen som omtalte saken først.

NTNU-prosjekt

Vevsprøvene som ble tatt av barnet i 2013 ble gjort i forbindelse med et forskningsprosjekt ved NTNU.

Nå ønsker politiet å få tilgang på vevsprøven, men har fått nei fra både tingretten og lagmannsretten.

NTNU har fått medhold i at vevsprøvene fra avdøde ble innsamlet med forskning som et klart formål. De er oppbevart i en forskningsbiobank og NTNU la vekt på at dette er prøver som må følge forskrifter og lovverk knyttet til forskning.

«At de ordinære rettsmedisinske prøvene er tapt, er ikke NTNUs anliggende» skrev institusjonen i sin argumentasjon til lagmannsretten, skriver Adressa.

Nå går saken videre til Høyesterett.

Bjørn Kristian Soknes, førstestatsadvokat

ØNSKER SVAR: Bjørn Kristian Soknes håper å få tak i vevsprøven som kan gi svar om barnet døde av maursyre eller ikke.

Foto: Morten Andersen / NRK

Nekter straffskyld

I utgangspunktet er det forbud mot utlevering av biologisk materiale, men Soknes argumenter med Helseforskningslovens paragraf 27. Der er det en åpning:

«Dersom svært tungtveiende private eller offentlige interesser gjør dette rettmessig».

– Bare den usikkerheten mener vi er grunn god nok til at vi bør få tilgang på det. Det er tilfredsstillende at Høyesterett har henvist saken til behandling, sier Soknes.

Den siktede faren nekter fortsatt straffskyld i saken.

Mannens forsvarer sier de mener tingretten og lagmannsretten har gjort rett i å ikke gi påtalemyndigheten tilgang på vevsprøvene.

– Vårt syn er at lagmannsretten kom til riktig resultat, sier forsvarer Heidi Reisvang til Adressa.

Reinsvang sier videre til avisen at hun mener påtalemyndigheten hadde mulighet til å ta prøver under obduksjonen.

Hun ønsker ikke å forhåndsprosedere saken i media.

Heidi Reisvang, advokat

FORSVARER: Heidi Reisvang sier hennes klient fortsatt nekter straffskyld i saken.

Foto: Heather Ørbeck Eliassen

Vil finne dødsårsaken

– At det har vært maursyre i hjemmet hvor gutten var, og foreldrene oppholdt seg har vi vært klar over lenge. Men vi har ikke satt det i forbindelse med guttens dødsfall, sier statsadvokat Soknes.

Soknes har et håp om å få tilgang, selv om han ikke vil spekulere i om maursyre kan være dødsårsaken.

– Vevsprøven vil muligens gi oss et bedre grunnlag for å si noe om mengden og i så fall om mengden er såpass stor at det kan være det som har forårsaket døden.