De prisvinnende hjerneforskerne er kritiske til forskningskutt: – Det er ganske dramatisk

Da det reviderte statsbudsjettet ble fremlagt i forrige uke kunngjorde også regjeringen at de kastet hele styret i Forskningsrådet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, uttalte til Aftenposten at bakgrunnen er «alvorlig økonomisk trøbbel».

Et nytt midlertidig styre, ledet av Kristin Halvorsen, er satt inn for å rydde opp.

Forskningsrådet ligger an til å mangle 1,9 milliarder i 2023, og statsråden har varslet færre tildelinger og utlysninger av midler til forskning de kommende årene.

Det legges opp til et kutt på 842 millioner kroner dette året og neste.

Dette får nobelprisvinnerne May-Britt Moser og Edvard Moser til å reagere sterkt:

– Over natta kommer dette som en enorm overraskelse på oss. Er det noe vi er avhengige av for å drive forskning av den typen vi gjør, så er det langsiktighet og evne til stabilitet og til å planlegge, sier professor i nevrovitenskap ved NTNU, Edvard Moser.

Reagerer på foreslåtte sparetiltak

For å spare penger, foreslår Forskningsrådets direktør åtte kutt.

Blant annet foreslås det å redusere tildelingene i år med 20 prosent, og la være å utlyse frie prosjektmidler til banebrytende forskning neste år.

I tillegg er oppstart av nye sentre for fremragende forskning foreslått utsatt.

Det er særlig disse tiltakene Moserne reagerer på.

– Det er ganske dramatisk. Det betyr at mange av oss kanskje ikke har lønn neste år, og kanskje må slutte, og på grunn av usikkerheten kan komme til å reise utenlands. Da mister vi gode forskere, sier Edvard Moser.

Det var Khrono som omtalte saken først.

Særlig dumt når det er krig

– Vi mener at det går virkelig ikke an at man forstår så lite av viktigheten av grunnforskning at den er blitt en salderingspost. Slik vi kjenner forskningsrådet så er dette det eneste budsjettet som er fleksibelt, og derfor blir det brukt til saldering, sier professor i nevrovitenskap ved NTNU, May-Britt Moser.

Det er derimot dette budsjettet som burde være virkelig beskyttet, ikke motsatt, mener hun.

Hun viser til at det er særlig uklokt å redusere midler til grunnforskning når det er krig i Europa.

– Vi har krig nært på oss. Norge burde være i beredskap. Det å kutte i midler til grunnforskning er det samme som å kutte i beredskapen, sier May-Britt Moser.

– Vi rekrutterer forskere fra hele verden. Det betyr at når finansieringen bortfaller, skal det lite til for at de reiser utenlands. Det er dumt for norsk forskning. Da må vi begynne hele utdannings- og rekrutteringsprosessen på nytt. Det kan ta fem til ti år, sier Edvard Moser.

– Nå har jo statsråden sagt at Forskningsrådet har lovet bort penger de ikke har. Har dere ikke forståelse for at regjeringen nå må sette ned foten?

– Det kommer tilbake til spørsmålet om langsiktighet. Det problemet har forskningsrådet, slik jeg har forstått det, alltid hatt. De kan ikke operere på ett års sykluser. Ofte er det forsinkelser i igangsettelser av prosjekt også har de flyttet midler hit og dit, og det har vært en aksept for dette og å løse et problem som egentlig ikke er løst, sier Edvard Moser.

Han legger til at han har forståelse for at regjeringen ønsker å gripe inn, men mener de da må komme med en løsning på problemet som ivaretar den budsjettmessige langsiktigheten som trengs for å drive forskning.

De foreslåtte kuttene er ikke vedtatt.

Uenig i at det er kutt

Statsråd Ola Borten Moe (Sp) sier til NRK at det ikke er snakk om et kutt i bevilgningene til Forskningsrådet. Han uttalte onsdag i Dagsnytt 18 at det dreier seg om et overforbruk:

– Forskningsrådet har brukt mye mer penger enn de har, og som de har forpliktet og lovet bort, sa Borthen Moe.

Han viser til at forskningssektoren, på lik linje med andre sektorer, må forholde seg til de økonomiske bevilgningene de har fått av Stortinget.

– Svaret er ikke å øke bevilgningene automatisk, slik man har gjort tidligere. Det er press i økonomien, sier statsråden.

Forskningsrådet setter nå i gang en ekstern gransking av egen økonomi.